Bakgrunn
Oslo S-området med Vaterland og deler av Grønland, med
nedre del av Akerselva, er et sentralt knutepunkt i Oslo. Nylandsveien
med tilførselsramper og rundkjøring ligger som et lokk over et byområde
preget av store sosiale problemer og levekårsutfordringer. Området
er i grenselandet mellom knutepunktet og byen rundt, og er preget
av barrierer, hvorav det statlige veisystemet er den største. Bussterminalen
og Galleri Oslo på et lokk over Akerselva med veisystemet over er
en annen barriere. Området preges av disse barrierene, og er ellers
preget av trafikk og kriminalitet. De tilgrensende boligområdene er
preget av sosiale utfordringer og barnefattigdom. Til tross for
at området ligger sentralt i Oslo sentrum, og at det er utvist politisk
vilje til å utvikle området til både bedre byliv og bomiljø, står
utviklingsprosessen i stampe.
Nylandsveien og -brua var første del av et stort
«bymotorveinett» som skulle gå gjennom store deler av Oslo sentrum.
Planene ble heldigvis ikke noe av – bortsett fra på Grønland, hvor
brua fortsatt er en barriere og et hinder for god utvikling av
nærområdet. En tidligere konseptvalgutredning fra byrådet i Oslo
har vist at det er mulig å skape en mer attraktiv by dersom brua
rives, og bystyret har vedtatt dette.
Nylandsveien og -brua har i seksti år stått
som et monument over feilet byplanlegging, og Bispelokket ble revet
i 2012. Ettersom veisystemet er statlig, kommer ikke Oslo noen vei
uten at de statlige myndighetene (Statens vegvesen, Bane NOR) deltar
i arbeidet med samme mål. Staten må ta ansvar for å rydde opp og
bidra til å skape et grønt og tilgjengelig kollektivknutepunkt midt
i Oslo sentrum, med et trivelig og fungerende Grønland som nærmeste
nabo.
I over 20 år har det vært et politisk ønske
om å rive brua, og både Bane NOR, Jernbanedirektoratet og Statens
vegvesen har siden 2012 deltatt i det uformelle «Plansamarbeidet
for Oslo S-området». I løpet av 2024 har Oslo kommune og Statens
vegvesen gjennom samtaler på høyt nivå kommet til enighet om å samarbeide om
en reguleringsplan. For å sikre oppfølging av dette samarbeidet
fra statlige samferdselsaktører og -myndigheter, ikke minst med
tanke på gjennomføring, er det nødvendig med en tydelig bestilling
fra Samferdselsdepartementet.
Riving av Nylandsbrua er pekt ut som en viktig
forutsetning for å gi bedrede livsvilkår og bymiljø i nabolaget.
Riving av brua frigir plass til gjenåpning av Akerselva, bygater
istedenfor bymotorvei, lekeplasser, fellesarealer og mindre luftforurensing.
Grønland huser både Oslo sentralstasjon og bussterminalen. Området
som vil bli åpnet og forbedret, vil med nærheten til landets største
kollektivknutepunkt gi muligheter som også vil kunne være med på
å danne et finansieringsgrunnlag for deler av infrastrukturinvesteringene.
Riving av brua nord for sporområdet vil bidra
til å åpne opp byrommet og Akerselva og skape bedre integrasjon
mellom delbydelene Vaterland, Grønland og Bjørvika. I tillegg til
naturverdier vil dette være et avgjørende bidrag til å håndtere
flomvann i Oslo sentrum. Det vil gi muligheter for å bygge trivelige
grøntområder som vil gjøre området mer attraktivt for både næringsliv og
boligformål, og tilsvarende mindre attraktivt for å bedrive kriminalitet.
I dag kan området oppleves uoversiktlig og utrygt. Politiet har
blant annet pekt på at byrommets utforming gjør det egnet til lyssky
virksomhet, og har derfor også tatt til orde for at Nylandsbrua bør
rives.
I tillegg har KVU Oslo-Navet pekt på at ikke
alle busser kan ende opp i Oslo sentrum. Inn til bykjernen må skinnegående
transport gjøre jobben. Alt peker altså på at Nylandsbrua både kan
og må rives. Bare slik kan det bygges en attraktiv og sosialt inkluderende
bydel også nord for jernbanen. Oslo S og bussterminalen må rustes for
fremtiden. Det må også nabolaget på Grønland.
Oslo bystyre har ved flere anledninger vedtatt
riving av Nylandsbrua for å sikre gjenåpning av Akerselva mellom
Vaterland og Bjørvika. Senest 21. april 2021 fattet Oslo bystyre
følgende vedtak:
«Bystyret ber byrådet jobbe for at riving
av Nylandsbrua kan realiseres med mål om å legge til rette for gjenåpning
av Akerselva med en bred byggefri korridor og et grønt turdrag,
i samarbeid med relevante veimyndigheter, lokale interessenter og
eiendomsaktører.»
Forslagsstillerne mener at en god og helhetlig
løsning for området er helt avhengig av at det blir en løsning på
veisystemet. Veiene i området er i dag delvis eid av staten ved
Statens vegvesen og Oslo kommune, og grenser også til Bane NOR sine
områder og interesser. Dette har komplisert situasjonen. Statens
vegvesen har gitt uttrykk for at det ikke er gitt politiske signaler.
Det er derfor stort behov for å løse opp i flokene.
Forslagsstillerne mener det er behov for sterkere politisk
styring, der regjeringen gir tydelige politiske styringssignaler
til veimyndigheter og andre sentrale statlige aktører som er en
del av utviklingsprosessen i området, om at det må legges frem en
plan.
Regjeringen må instruere statlige foretak til
å samarbeide med kommunen for at utrednings- og planarbeid for området
kommer videre. Det må selvsagt legges til rette for at Bane NOR
og Statens vegvesen fortsatt kan løse sine viktige oppgaver.
Det haster med å komme i gang med et samordnet utrednings-
og planarbeid med felles mål, da dette bl.a. er nødvendig for å
trekke inn betydelige private bidrag til finansiering og gjennomføring
gjennom rekkefølgebestemmelser og grunneierbidrag.