Bakgrunn
Riksvei 13 Ryfast mellom Strand og Stavanger
har Norges høyeste bompengebelastning. Uten bombrikke koster det
i dag 201 kroner én vei gjennom Ryfylketunnelen og Hundvågtunnelen.
En pendler i fossilbil betaler 6 440 kroner i måneden for å bruke
tunnelen med Autopass-avtale. Tilsvarende pris for en elbil-pendler
er 4 500 kroner.
Ryfast har fra starten av vært planlagt med
en svært høy bompengeandel. Opprinnelig var kostnaden ved Ryfast
anslått til 5,22 mrd. kroner, hvorav bompenger skulle utgjøre 4,848
mrd. kroner. Endelig totalkostnad ved prosjektet blir i dag anslått
til 11,1 mrd. 2023-kroner. Av disse skulle bilistene betale 8,7
mrd. kroner. Resultatet av denne kostnadssprekken er at prisen for
å bruke sambandet i dag er langt høyere enn man så for seg ved oppstart.
Den gangen anslo man prisen for passering til rundt 100 kroner,
bare halvparten av virkeligheten i dag.
Ryfast-prosjektet har kommet skeivt ut på flere
måter. Selv om prosjektet i realiteten er et ferjeavløsningsprosjekt,
har det ikke mottatt en krone i ferjeavløsningsmidler, fordi det
ble vedtatt før ordningen kom i stand i 2016. For Ryfast ville ferjeavløsningsmidler
betydd minst 120 mill. kroner årlig i økte statlige bidrag. Videre ble
sambandet vedtatt før fritaket fra moms på vei og bane ble opphevet
i 2013. I praksis har dette ført til at statens opprinnelige bidrag
er redusert ytterligere fra det som var hensikten. Det er også verdt
å merke seg at innbyggerne i Strand ikke har noen reell omkjøringsmulighet
dersom de skal til Stavanger, men er nødt til å bruke Ryfast-sambandet
uansett hvor mye det koster. Alle disse tre momentene, sammen med
den ekstraordinært høye belastningen på bilistene, gjør at Ryfast
skiller seg ut blant norske bompengeprosjekter.
Målet med Ryfast var å etablere et ferjefritt
veisamband mellom Nord-Jæren og Ryfylke. Utfasingen av den gamle
Tau-ferjen skulle legge til rette for et felles bo- og arbeidsmarked
i Rogaland. Men når bompengebelastningen blir så stor som den er
nå, blir mange strandbuer i praksis stengt ute av tunnelen. Det
kan være lavtlønte eller personer med trygd som eneste inntekt som
har behov for å bruke tunnelen i ny og ne, eller pendlere som ikke
får dekket reisekostnader av jobben. Resultatet blir et tydelig
klasseskille i hvem som har råd til å bruke grunnleggende offentlig
infrastruktur i Rogaland.
I vedtak nr. 725 (2023–2024) vedtok Stortinget
å be
«regjeringen foreta en gjennomgang av
bompengeprosjektet Ryfast, og snarest komme tilbake til Stortinget
med tiltak som vil redusere bompengebelastningen for pendlere.»
Dette vedtaket har ikke ført til noen forbedring
av vilkårene for verken pendlere eller andre i Ryfast-sambandet.
Det er derfor på høy tid å følge opp intensjonen bak dette vedtaket
i praksis.
Ryfast-sambandet er nå inne i en ond spiral.
Jo færre som har råd til å bruke tunnelen, jo dyrere blir den for dem
som fremdeles gjør det. Redusert trafikk forlenger og forsterker
bompengebelastningen i prosjektet. Den eneste utveien av dette uføret
er at staten kommer på banen med en redningspakke for Ryfast.