Bakgrunn
Sommeren 2023 annonserte regjeringen at den
vil elektrifisere Melkøya med kraft fra land. Regjeringen bestående
av Arbeiderpartiet og Senterpartiet la fram et såkalt industri-
og kraftløft for Finnmark, som innebar massiv utbygging av både
vindkraft og kraftlinjer.
Stortinget fikk ikke saken til behandling, da
endret plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift
(PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG så vidt falt under kostnadsgrensen
for stortingsbehandling på 15 mrd. kroner. I regjeringens budsjett
har kostnadsanslaget allerede passert grensen og er nå oppe i 16,3
mrd. kroner. Det er i seg selv et demokratisk problem at Stortinget
aldri fikk adgang til å behandle prosjektet fra starten av.
Representanter fra Rødt fremmet forslag om å
gjøre noe med dette, jf. Dokument 8:90 S (2022–2023), men fikk ikke
flertall. Rødt var imidlertid med på et flertallsvedtak der det
ble bedt om følgende (jf. Vedtak 596 (2022–2023)):
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse
med behandlingen av Snøhvit Future, foreta en egen vurdering av
om fangst og lagring av CO2 kan være et alternativ til
elektrifisering av Melkøya med kraft fra land som kan realiseres
innen 2029 og gjennomføres uten at fremtidig gassproduksjon blir
redusert.»
Flere av partiene bak forslaget mente at dette
ikke ble kvittert ut, da Sokkeldirektoratet (den gangen Oljedirektoratet)
gjorde en vurdering uten egentlig å komme med en ny utredning. Det
var også bemerkelsesverdig at Gassnova, statens foretak for karbonfangst,
ikke ble konsultert. Regjeringspartiene og Høyre sikret likevel
flertall mot flertallskritikk av regjeringens oppfølging.
I den nye parlamentariske situasjonen med en
ettpartiregjering utgått fra Arbeiderpartiet er det nå mulig at
denne saken vil få et annet utfall.
Å stanse elektrifiseringen av Melkøya, og det
tilhørende kraft- og industriløftet, er helt avgjørende både for å
holde strømprisene nede og for å ta vare på natur og reinbeiteområder.
Forslagsstillerne mener at fellesskapet i Finnmark ikke skal ta
kostnadene for Equinors utslipp.
I stedet må forurenser ta ansvar for egne utslipp.
Én løsning kan være karbonfangst og -lagring eller lignende teknologi
som kan kutte utslipp. Forslagsstillerne ber om at slike løsninger
vurderes.
Forslagsstillerne mener også at grunnlaget for
det såkalte industri- og kraftløftet faller bort dersom det dannes
flertall for å stanse elektrifiseringen av Melkøya. Forslagsstillerne
mener at de 11 vindkraftutbyggingene og de 4 kraftlinjeprosjektene
bør stilles i bero. Det har allerede kommet en rekke negative høringsinnspill
i denne saken, som både retter kritikk mot elektrifiseringen av
Melkøya og raseringen av natur og reinbeiteområder.
Det er allerede en rettsprosess i gang på grunn
av regjeringens vedtak. Sametinget mener at konsultasjonsplikten
er brutt når de ikke har blitt konsultert om vedtaket. Staten har
allerede gått inn som partshjelp på utbygger Statnetts side – ikke
helt ulikt Fosen-saken. Mye tyder på at regjeringen ikke har lært
av Fosen-saken, på tross av flertallsvedtak i Stortinget om at det
skal «tas lærdom av Fosen-saken» (Vedtak 822 (2023–2024)).