Bakgrunn

Det haster å kutte utslipp av klimagasser. Utslippene fra Melkøya er et av de største utslippene av klimagasser i Norge. Sosialistisk Venstreparti frykter at regjeringens plan for elektrifisering av Melkøya med kraft fra land vil ta for lang tid, noe som gjør at man ikke får kuttet utslippene raskt nok. Utslippene vil fortsette i mange år, konfliktene vil bli for store, og det er fare for nye menneskerettsbrudd knyttet til regjeringens planer. I tillegg er det stor fare for at regjeringens planer vil øke kraftprisene i Nord-Norge kraftig, noe som vil gå ut over folk og næringsliv.

Det brukes rundt 140 TWh elektrisk strøm i året i Norge. Det er forventet at elektrifiseringen av sokkelen kommer til å bruke rundt 20 TWh i 2030. Dette er rundt 14 prosent av det totale norske strømforbruket. Dette vil legge beslag på en betydelig del av det norske kraftoverskuddet og føre til høyere og mer ustabile priser for folk og næringsliv.

Elektrifisering av sokkelen med kraft fra land er en kraftig subsidiering av oljenæringen, hvor oljeselskaper får svært mye billigere kraft fra land enn de ville fått med fortsatt gasskraftproduksjon med økte CO₂-avgifter.

Samtidig står oljenæringen for store deler av norske CO₂-utslipp. Å kutte utslippene fra oljeinstallasjoner og prosessanlegg er et viktig bidrag til å kutte globale utslipp og norske utslipp og nå norske klimamål. Løsningene som velges for å gjøre dette, må derfor være noe annet enn elektrifisering med kraft fra det vanlige strømnettet. Sosialistisk Venstreparti mener derfor at oljeselskapene må pålegges å skaffe erstatningskraft enten via flytende havvind eller gasskraftverk med CCS.

Forslagsstillerne vil også understreke betydningen av å forsterke og oppgradere strømnettet i Finnmark.

Det er svært lite som tyder på at regjeringens kraftløft vil bidra med nok energi raskt nok til å sikre fortsatt utvikling av fastlandsindustri og næringer i Finnmark samtidig som man elektrifiserer Melkøya-anlegget med kraft fra det vanlige nettet. De omfattende planene for bygging av vindkraftverk vil også medføre store naturinngrep, og det er en fare for nye brudd på samenes menneskerettigheter. Derfor må det velges andre løsninger for å både kutte utslippene fra Melkøya raskt, og sikre fortsatt utvikling av andre næringer i Finnmark samt ta vare på natur og urfolks rettigheter.

Equinor har selv i dokumenter Sosialistisk Venstreparti har fått frigjort, påpekt at det er flere utfordringer knyttet til tidsplan, arealinngrep, urfolksrettigheter m.m. ved regjeringens plan for elektrifisering. På grunn av risikoen for at det kan bli forsinkelser i krafttilførselen, har Equinor gjort studier av gasskraft med CCS og vurdert partnere som kan gjennomføre dette. Forslagsstillerne mener derfor at regjeringen må pålegge Equinor å elektrifisere Melkøya med gasskraftverk med CCS, eventuelt i kombinasjon med flytende havvind.

Forslagsstillerne er også kjent med at det er flere selskap som ser på muligheten for å bygge flytende gasskraftverk med CCS i Hammerfest. Et av disse har allerede en intensjonsavtale med Polarbase og har planer om å sende melding med forslag til utredningsprogram i nær framtid. Felles for alle som ser på muligheten for et gasskraftverk med CCS, er at de sier de kan ha dette klart før 2030. En slik løsning betyr at en får kuttet utslippene før regjeringens plan for elektrifisering vil kutte utslippene, en får gjort det uten de store naturinngrepene som ville bli konsekvensen av å produsere tilsvarende mengde kraft fra vindkraft, og en sikrer seg mot at det begås nye brudd på menneskerettighetene. Det må for all del unngås en ny Fosen-sak. I tillegg vil forslagsstillernes forslag til løsning gjøre at man ikke legger økt press på kraftsituasjonen og strømprisene i Finnmark.