Bakgrunn

Nasjonal kontroll over energiressursene har vært avgjørende for utvikling og vekst i alle deler av landet. Det er viktig at Norges naturgitte ressurser også i fremtiden skal kunne være en konkurransefordel for norsk industri og bidra til rimelig strøm for folk i Norge.

Tidligere olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) la fram proposisjonen om EUs tredje energimarkedspakke for Stortinget 3. november 2017 (Prop. 4 S (2017–2018)). Denne ble vedtatt av daværende stortingsflertall 22. mars 2018, jf. Innst. 178 S (2017–2018). Vedtaket innskrenket Norges mulighet til å styre kraftpolitikken til beste for husholdninger og industri i Norge. Både den nasjonale og den folkevalgte kontrollen over norsk kraftpolitikk ble svekket. Vedtaket i 2018 innebar at Norge langt på vei ble en del av EUs energiunion og EUs felles kraftmarked.

EUs fjerde energimarkedspakke består av fire forordninger og fire direktiv som utvider og erstatter tidligere kraftmarkedspakker og gir enkelte nye regler på energiområdet. Senterpartiet ser dette regelverket som en helhet. I forbindelse med behandlingen av Innst. 368 S (2023–2024) i juni 2024 klargjorde Senterpartiet at fjerde energimarkedspakke ikke bør innlemmes i norsk rett.

EUs fjerde energimarkedspakke utvider reglene om et felles kraftmarked i EU. Dersom Norge vedtar denne pakken, vil Norge fullt ut og ugjenkallelig bli en del av EUs felles kraftmarked. Dette betyr høyere og mer ustabile strømpriser i Norge.

Gjennom forordningene gis EUs energibyrå, ACER, økt myndighet til å fatte vedtak om forhold som påvirker krafthandel over landegrensene, blant annet å avgjøre inndeling i prisområder. EUs fjerde energimarkedspakke vil gjøre det vanskelig å regulere kraftflyten i utenlandskablene.