Bakgrunn
I juni 2003 behandlet Stortinget St.meld. nr.
12 (2002–2003) om dyrehold og dyrevelferd. Den tok blant annet for
seg innføringen av krav til løsdrift i melke- og storfeproduksjon.
Fremskrittspartiet var både da og nå enig i at det skal være krav
til løsdrift når nye fjøs skal bygges. Et av tiltakene i stortingsmeldingen
var imidlertid at løsdrift skulle gjelde all storfeproduksjon innen 20
år. Fremskrittspartiet uttrykte seg kritisk til tiltaket, som i
2004 ble innført som forskrift. I 2016 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag
for å utsette løsdriftskravet fra 2024 til 2034.
Det er bred politisk enighet om at løsdrift
er fremtiden for melke- og storfeproduksjon. Løsdrift gir god dyrevelferd
og et godt arbeidsmiljø. Omstillingen både skal og vil skje, men
alt må gjøres til sin tid. Ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag driver
60 pst. av landets melkeprodusenter i båsfjøs, og Norsk institutt
for bioøkonomi (Nibio) anslo i 2021 at rundt 4 500 gårdsbruk fortsatt
benytter seg av båsfjøs. For at ikke melkeproduksjonen må legges
ned eller reduseres, må det bygges ett nytt fjøs om dagen for at
kravet skal nås innen 2034.
Ombygg av et båsfjøs til løsdrift er en svært
krevende oppgave når man driver melke- og storfeproduksjon. Kalkyler
fra Nibio viser at investeringsbehovet for ombygg av alle båsfjøs
til løsdriftsfjøs er på mellom 18 og 23 mrd. kroner. For å nå kravet
innen 2034 er altså investeringsbehovet på rundt 2 mrd. kroner i
året.
Enten betyr det en dramatisk økning i de allerede store
overføringene til jordbruket, en fordyring av melke- og kjøttproduksjonen
eller massive nedleggelser av gårdsbruk.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er antall
jordbruksbedrifter fra 1969 til 2023 redusert med 75 pst. I 2023
ble det 360 færre – dobbelt så stor nedgang som året før. Det som
er oppløftende, er at jordbruksareal i drift derimot har forholdt
seg omtrent uendret gjennom hele denne perioden. En av årsakene
til at flere velger å legge ned jordbruksbedriften, er de store
investeringskostnadene for å oppfylle kravet om løsdrift og at slike
investeringer ikke gir grunnlag for avkastning.
Bøndene er allerede overøst av strenge reguleringer som
gjør det vanskeligere, dyrere og mindre effektivt å drive gårdsdrift.
Kravet om løsdriftsfjøs fra 2034 er et av dem. Forslagsstillerne
mener kravet om løsdriftsfjøs bør gjelde for nybygg, slik at bøndene
slipper fordyrende ombygginger, eller i verste fall nedleggelser,
på grunn av kravet som skal gjelde fra 2034.