Fra kvantitet til kvalitet

Norge er et av de landene i andel av brutto nasjonalprodukt som bruker mest penger på skolen i OECD-området og klart mest i Norden. Spørsmålet er om man bruker ressursene riktig når skolene mangler lærebøker, lærerne har relativt lav lønn og lærernes arbeidstid er bundet opp i undervisningstid og obligatoriske møter og gir lite rom for oppfølging av den enkelte elev og familie, som er så sentralt for læring.

Mye av pengebruken på skole i Norge skyldes at man har spredt bosetting med mange skoler med ganske få lærere per elev i spredtbygde strøk. Det handler om det distriktspolitiske målet om at det skal være mulig å bo i hele landet.

Samtidig bruker man mye ressurser på å ha ganske lange skoledager i grunnskolen. Elise Djupedal har påpekt at norske barn siden 1996 har fått hele to år lengre skolegang, uten at noen kan vise til økt læringsutbytte.⁵ Djupedal mener at OECD må ta sin del av skylden for utviklingen: I 1998 slo de fast at

«Norge hadde et lavt timetall, og at et høyt timetall er en svært betydningsfull innsatsfaktor og kvalitetsindikator i skolen».

Nå er tonen en annen. OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher understreker at læring ikke avhenger av kvantitet i form av lange skoledager, men kvalitet i læringsopplevelsen. Det er ingen sammenheng mellom lange skoledager og mer læring på tvers av land i OECD-landene, tvert imot. Årsaken er at lange skoledager krever mye ressurser som går på bekostning av kvalitet.⁶

Norges naboland Finland klarer seg med 23 færre uketimer i grunnskolen og oppnår et høyere læringsutbytte enn i Norge, ifølge internasjonale undersøkelser. Estland, som oppnår de beste PISA-resultatene i Europa, har en skole som er sterkt inspirert av den finske og har om lag samme timetall.

Forslagsstillerne viser til at Kristelig Folkeparti var det eneste partiet som stemte imot seksårsreformen, og som har gått imot alle timetallsutvidelser fra skiftende regjeringer siden 2006. Forslagsstillerne vil foreslå å organisere skolen mer etter hvordan barn lærer og utvikler seg, med førskole for seksåringer med mye frilek og med kortere skoledager som gjør det mulig å heve kvaliteten i den enkelte skoletime. Forslagsstillerne foreslår derfor å redusere timetallet i norsk grunnskole til finsk nivå og samtidig øke SFO-tiden på 1.–4. trinn tilsvarende. Det vil frigjøre om lag 6 mrd. kroner og gi behov for om lag 6 000 færre lærerårsverk.

Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har valgt å prioritere å bruke mange milliarder kroner på å gjøre SFO billigere for alle foreldre uansett inntekt. Dersom man i stedet innfører en moderasjonsordning med gratis SFO for husholdninger med inntekt under 2 mill. kroner, kan det offentlige spare rundt 2 mrd. kroner. Forslagsstillerne mener at midlene som i dag brukes på lange skoledager og gratis SFO for foreldre med god råd, i stedet bør brukes på å øke kvaliteten i skolen.

Høyere lærerlønninger

Norske lærere holder høy kvalitet, men mange dyktige lærere slutter, og søkningen til lærerutdanningen er svært lav. Læreryrket må være attraktivt sammenliknet med andre yrker med høy utdanning. Lønn er en viktig del av bildet.

Etter at Stortinget samlet seg om en ekstraordinær lønnspakke for lærerne rundt årtusenskiftet, har lønningene stagnert. I dag er lærerlønningene i grunnskole og videregående bare hhv. 77 og 84 pst. av lønnen til yrkesgrupper med tilsvarende utdanning. Ikke bare er dette mye lavere enn lærerlønningene i Finland på hhv. 92 og 107 pst. og lavest i Norden. Det er også betydelig lavere enn snittet for lærerlønninger i OECD på hhv. 89 og 95 pst. og blant de laveste i hele Europa. Kun i Italia, Hellas, Slovakia og Ungarn tjener lærerne dårligere enn i oljerike Norge.⁷

Lykkes man ikke med å gjøre læreryrket attraktivt, risikerer man å miste mange dyktige lærere i skolen i dag og at ambisiøse og faglig sterke studenter velger bort lærerutdannelsen. Det vil koste samfunnet dyrt. Forslagsstillerne mener derfor tiden er inne for et nytt stortingsforlik som øker lærerlønningene. Dersom de økes med 50 000 kroner i snitt per lærer i grunnskolen og videregående skole, vil dette innebære en ekstraordinær bevilgning til kommunene på om lag 7 mrd. kroner.

Mer tid til elever, foreldre og kollegaer

Læreryrket må ikke bare være økonomisk attraktivt, det må være intellektuelt attraktivt. Når OECDs Talent Survey spør unge hvorfor de ønsker å bli lærer, svarer de at de vil bety en forskjell i barns liv. «Vi glemmer ofte dette», sier OECD-direktøren:

«Vi legger vekt på at du skal undervise i 20 timer i matematikk eller historie, men vi gir ikke mulighetene til faktisk å skape relasjoner med elevene, eller å møte deres familier.»

I Finland er lærerlønningene mye lavere enn i Tyskland, men mange flere unge finner vil bli lærere fordi Finland har et mer interessant arbeidsmiljø.

«Læring er ikke en transaksjon, men en sosial og relasjonell opplevelse», sier Schleicher:

«Elever lærer best fra lærere de elsker […] Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker, og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet. Du vil vite hvem dine elever er, hva de ønsker å bli, du vil være i stand til å støtte dem på deres reise.»

Han understreker betydningen av å investere i rammevilkår som skaper «muligheter for lærere til å gjøre andre ting enn undervisning».

Norske barneskolelærere har den lengste undervisningstiden i Norden med 741 timer årlig i 2021, mot 680 timer i Finland, ifølge OECDs Education at a Glance 2022.⁸ Undervisningstiden til ungdomsskolelærerne er midt på treet i nordisk sammenheng med 663 timer årlig, men også her har Finland prioritert å ha et lavere nivå med 595 timer. Bare på videregående har lærere i Norge færre undervisningstimer enn Finland.

Mye tyder på at lærerne trenger mer tid, blant annet for å skape relasjoner med foreldrene. Andelen elever i skoler i Norge der rektor melder om at minst halvparten av foreldrene på eget initiativ drøfter barnets utvikling med en lærer, har falt fra 19 pst. i 2018 til bare 6 pst. i 2022 – det laveste nivået blant alle 71 land som OECD har data for. OECD-snittet er 29 pst.⁹

Andelen elever i Norge som sier at foreldrene minst én eller to ganger i uka spør «hvordan var skolen i dag», er heller ikke spesielt høy, 77 pst. Dette er omtrent på OECD-snittet, men lavest i Norden hvis man ser bort fra Island. Dette spørsmålet har større effekt på barnas læring enn foreldrenes inntekt. Som Schleicher sier,

«du kan ikke enkelt forandre folks inntekt, men du kan forandre holdninger vi har.»¹⁰

Også når det gjelder lesing hjemme, er utviklingen negativ, ifølge Forleggerforeningens leserundersøkelse. I 2017 svarte 93 pst. av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 er tallet bare 75 pst.

Læreryrket må bli mer intellektuelt attraktivt, og lærerne må få mer tid til å skape relasjoner med elever og foreldre og til å drøfte undervisningen med kollegaer. Forslagsstillerne foreslår derfor å redusere kontaktlærernes undervisningstid med to timer per uke. Dette vil koste om lag 4 mrd. kroner og gi et behov for rundt 2 000 flere lærerårsverk.

Mer fleksibel arbeidstid

Fleksibilitet til å kunne jobbe hjemmefra eller til å levere eller hente barn i barnehagen er viktig for dagens arbeidstakere. Også på dette punktet sakker lærerne akterut, særlig etter at pandemien har gitt mange arbeidstakere enda større muligheter for fleksibilitet og hjemmekontor. Undervisning krever fysisk tilstedeværelse. Samtidig er det stor variasjon i OECD om lærerne må være på skolen etter undervisningstid.

I mange land står lærerne fritt til å velge om de vil jobbe på skolen eller hjemme etter at undervisningstiden er ferdig. Skandinaviske lærere befinner seg i den andre enden av skalaen, med de strengeste kravene til fysisk tilstedeværelse på skolen. Dette kalles «bundet tid», som på mange skoler er knyttet til obligatoriske møter på skolen. I Norge må lærerne være på skolen i 1 300 timer årlig på barnetrinnet, 1 225 timer på ungdomstrinnet og 1 150 timer på videregående.

Igjen har Finland prioritert annerledes. Der er kravet bare 818 timer tilstedeværelse på barneskolen, 733 timer på ungdomsskolen og 686 timer på videregående. Regjeringen i Storbritannia har signalisert at den vil gi lærerne større mulighet til å forberede timer og planlegge undervisning hjemme i stedet for å måtte være på skolen.¹¹

Forslagsstillerne vil gi lærerne økt fleksibilitet for å gjøre yrket mer attraktivt og lettere å kombinere med familieliv. Forslagsstillerne foreslår å redusere bundet tid med minst 25 pst., slik at lærerne i større grad kan velge om de vil jobbe på skolen eller hjemme.

Førskole med frilek for seksåringene

Evalueringen av seksårsreformen viser at seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring. Både lærere og elever savner leken. Noen mener dette ikke er et problem, og viser til en studie som indikerer at barn som starter tidlig i førsteklasse med bokstavlæring, blir bedre lesere i slutten av første klasse. Det er ikke overraskende, spørsmålet er hvordan det går når barna blir eldre.

OECD trekker frem en studie fra New Zealand som sammenligner barn som begynte formell lese- og skriveopplæring ved fem eller syv års alder. Da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene, men barna som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing og viste mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syv.

En annen studie OECD viser til, så på elever i slutten av sitt sjette skoleår. Elevene som hadde gått i faglig orienterte barnehager, oppnådde betydelig lavere karakterer på skolen enn de som hadde gått i barnehager preget av barnestyrt lek. OECD konkluderer med at det ikke finnes noe faglig grunnlag for tidlig skolestart:

«Tvert imot, en stor mengde funn peker på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling.»

Kristelig Folkeparti var imot skolestart for seksåringene fordi leken hører barndommen til. Den gir barna glede, utvikling og læring. Leken er små barns foretrukne læringsform og har stor betydning for hjernens utvikling. Frilek er avgjørende for å lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. Lek er nødvendig for å lære og få seg venner og løse konflikter.

Barnas indre motivasjon utvikles gjennom frilek og gjør dem bedre i stand til å ta imot den formelle læringen utover i skoleløpet. Seksårsreformen har fratatt seksåringene mye av frileken og gjort at de har mistet noe av sin naturlige utvikling som lærerlystne og nysgjerrige mennesker. Da er det kanskje ikke rart at man ser en økning i ADHD-diagnoser og skolevegring og et fall i motivasjon og læring?

Forslagsstillerne viser til at Kristelig Folkeparti vil innføre førskole for seksåringene og ha skolestart først ved fylte syv år, slik Danmark og Finland har, jf. Representantforslag 106 S (2022–2023). Som i Finland skal barnets egne behov og interesser danne grunnlaget for pedagogikken, og det skal være mye tid til frilek og fysisk aktivitet inne og ute. (Ikke mindre viktig er det å beholde frileken i barnehagene og avvise forslag om flere voksenstyrte aktiviteter, såkalt «veiledet lek», som vil gå på bekostning av frileken.)

En slik omlegging er viktigere enn noen gang fordi frileken er kraftig truet utenfor skoletiden av skjerm, voksenstyrte fritidsaktiviteter og frykt for risikolek. Når forskere spør barn om hva som gir dem mest glede, svarer de frilek, enten de er i barnehagealder eller i 6–8-årsalderen.

Spørsmålet om lek handler også om verdier. Hva er en god barndom? Hvordan kan man gi barn glede og tro på seg selv? Lærere og foreldre gjør så godt de kan for at barna skal trives og lære, men det er grenser for hva de kan få til når skolen ikke er tilpasset barna. Forslagsstillerne vil gjøre skolen klar for barna, ikke barna klare for skolen.

Flere trykte lærebøker

At skolene i et av verdens rikeste land opplever en lærebokkrise, er oppsiktsvekkende. Handlingsregelen sier at man skal prioritere kunnskap, men likevel mangler skolene lærebøker. Norge er sammen med Costa Rica, Latvia og Montenegro de eneste landene i PISA hvor rektorer melder om større knapphet på læremidler fra 2018 til 2022. Ingen trenger å lure på at dette bidrar til lesekrisen blant norske barn. Det trengs et milliardbeløp til innkjøp av trykte bøker og til skolebibliotekene, slik Danmark og Sverige har vedtatt, og slik representanter fra Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått, jf. Representantforslag 92 S (2023–2024) om en satsing på trykte lærebøker og en bedre og mer målrettet bruk av digitale læremidler.

Dernest må regjeringen sørge for at kommunene faktisk kjøper inn trykte bøker til skolene. Til lesing er dette særlig viktig, fordi lesing av trykte bøker gir større leseforståelse og mer leseglede enn lesing av digitale bøker.

En av de mest omfattende analysene som sammenfatter resultater fra 54 studier fra mange land, konkluderer med at lesing på skjerm gir elevene dårligere leseforståelse enn lesing på papir. Skjermulempen tilsvarer om lag to tredjedeler av estimert årlig vekst i leseforståelse for grunnskoleelever.¹²

Det er all grunn til å tro at skjermulempen gjør seg gjeldende i Norge, ettersom landet er på OECD-toppen i bruk av digitale enheter i timene. To av tre elever i norsk skole blir distrahert av bruk av digitale enheter i noen eller flere av timene, ifølge PISA 2022. Elevene som blir forstyrret, får et læringstap som tilsvarer trekvart skoleår.

35 pst. av skolene har hovedsakelig digitale læremidler i dag, til tross for at bare 3 pst. av lærerne ønsker at det skal være slik, ifølge Utdanningsforbundets undersøkelse. Forslagsstillerne vil at lærerne skal få tilbake den pedagogiske friheten til å velge mellom trykte bøker og digitale læremidler. Dessuten vil forslagsstillerne innføre mobilforbud i skoletiden, fordi alt tyder på at det reduserer mobbing og gir mer læring og fysisk aktivitet, jf. Representantforslag 25 S (2023–2024).

Omleggingen som er foreslått her, handler ikke først og fremst om å bruke mye mer midler i skolen, men om å bruke eksisterende ressurser på en mer effektiv måte, å vri ressursene fra kvantitet til kvalitet.

Innsparingen i form av kortere skoledag (om lag 6 mrd. kroner) og behovsprøving av gratis deltidsplass på SFO (rundt 2 mrd. kroner) tilsvarer langt på vei kostnaden ved høyere lærerlønninger (om lag 7 mrd. kroner) og færre undervisningstimer for kontaktlærere (ca. 4 mrd. kroner). Læreboksatsingen (1,5 mrd. kroner) kommer i tillegg. Summen av friske midler som kreves for disse endringene, er liten sammenliknet med gevinsten og er i tråd med handlingsregelens prioritering av kunnskap.

Endringene vil gi et redusert behov for lærere på om lag 4 000 årsverk netto. Forslagsstillerne viser i den forbindelse til at det ifølge Utdanningsforbundet er om lag 12 000 årsverk i skolen som utføres av personer uten lærerutdanning, og det er mange lærere som skal gå av med pensjon fremover.

Hjertet må tilbake i skolen. Lærerne må få mer tid til å se elevene og foreldrene og lære dem å kjenne. Det vil styrke læringen. Høyere lærerlønn, mer tid utenfor klasserommet og mer fleksibel arbeidstid vil gjøre læreryrket mer attraktivt. Dermed blir det lettere å rekruttere og beholde dyktige lærere.

Seksåringene trenger en førskole med mye frilek og en pedagogikk basert på den enkeltes interesser og evner. Det vil gi dem glede og mestring her og nå og indre motivasjon og lærelyst utover i skoleløpet som vil gi mer læring og mindre frafall. I resten av grunnskolen vil kortere skoledager gi mer tid til frilek etter skoletid. Flere trykte lærebøker vil gi barna bedre leseforståelse, mer leseglede og færre forstyrrelser.