Riksrevisjonens rapport
Nå har Riksrevisjonen lagt frem sin knusende
dom over Helseplattformen og hele prosessen rundt utviklingen og
innføringen av systemet, jf. Dokument 3:3 (2024–2025). Implementeringen
av Helseplattformen har truet pasientsikkerheten og reduserer effektiviteten i
pasientbehandlingen.
Det er satt inn risikoreduserende tiltak i de
sykehusene som har tatt systemet i bruk. Dette innebærer økt ressursbruk
fordi helsepersonell må kontrollere informasjonen manuelt.
Innføringen har blitt dyrere enn forutsatt,
og de fremtidige kostnadene er usikre. De samlede kostnadene (forberedelser,
utvikling og innføring) av Helseplattformen i helseforetak og kommuner,
og på fastlegekontor er så langt anslått til 6,7 mrd. kroner. Da
styringsrammen ble vedtatt i 2019, ble innføringsprosjektet satt
til 4,1 mrd. kroner (2023 kroner). Avsetningen som er gjort, er
ikke tilstrekkelig, og det er uklart hvordan resten av prosjektet
skal finansieres. Helseplattformen er også avhengig av at Epic videreutvikler
IT-systemet, og størrelsen på disse kostnadene er usikker.
Også de årlige kostnadene som skal betales,
er mye høyere enn det som ble forespeilet. I 2023 har de tre helseforetakene
betalt i underkant av 500 mill. kroner i driftskostnader. Dette
er 160 mill. mer enn det som ble beregnet i 2019. Helse Midt-Norge
antyder at den samlede kostnaden for helseforetakene fremover kan
bli 800 mill. kroner. Dette betyr mer utgifter til IT og mindre
penger til pasientbehandling. Det vil gå ut over behandlingstilbud
og investeringer. Riksrevisjonen skriver også i sin rapport:
«det er stor usikkerhet om hva brukerne
må betale for å bruke Helseplattformen fremover.»
De viktigste feilene er at epikriser, henvisninger
og andre meldinger ikke kom frem, eller de manglet innhold. Utfordringer
med radiologiløsningen gjorde at svar ikke ble fulgt opp, og det
var utfordringer med å administrere legemidler.
En spørreundersøkelse Riksrevisjonen gjennomførte
i april 2024, viste at 84 prosent av legene og 64 prosent av sykepleierne
ved St. Olavs Hospital HF mener Helseplattformen bidrar til dårligere
pasientsikkerhet. Et flertall av både leger og sykepleiere ved St.
Olavs Hospital HF opplever at det er mer tidkrevende å legge inn
opplysninger og finne frem i Helseplattformen. Et stort flertall
av begge yrkesgrupper mener også at det gir mindre tid til pasienten.
Helseforetaket opplever per september 2024 fortsatt at Helseplattformen
gir betydelig merarbeid for flere yrkesgrupper.
Dette er meget alvorlig all den tid det er en
mangel på helsepersonell i Norge. Strategien som ellers legges for
dagen, er å finne nye, smartere og mer effektive måter å jobbe på
og bruke fagutdannet personell. Det å ta i bruk journalsystemer
som gir motsatt effekt – mer tid på byråkrati og mindre tid til
pasientkontakt og -behandling – har etter forslagsstillernes mening
ikke det norske helsevesenet råd til. Både St. Olavs Hospital HF
og Møre og Romsdal HF har måttet styrke bemanningen og bruke mye
ekstra ressurser på ekstra innleie, overtid og stimuleringstiltak.
I tillegg er aktivitetsveksten lavere i en lengre periode enn forutsatt.
Riksrevisjonen slakter den jobben som er gjort
både av ledelsen i Helse Midt-Norge RHF og styret. Det har vært
svak styring med prosjektet, og det ble ikke gjort helhetlige risikovurderinger.
Det er heller ikke gjennomført tilstrekkelige tiltak for å redusere
kjent risiko. Riksrevisjonen mener Helse Midt-Norge RHF ikke la
nok vekt på hensynet til pasientsikkerheten da Helseplattformen ble
innført ved St. Olavs Hospital HF. Styrene både i Helseplattformen
AS og helseforetakene manglet tilstrekkelig digitaliseringskompetanse.
En uke etter at Riksrevisjonen la frem sin rapport, oppstod
det problemer igjen. Denne gangen var det i Helse Møre og Romsdal
HF. Nesten 300 pasienter har ikke kommet inn på ventelistene for
videre oppfølging. En lignende feil har også oppstått med systemet
tidligere. En vet ikke enda om dette har hatt alvorlige konsekvenser
for enkeltpasienter.