Styrke FNs fredsbevarende styrker

1. oktober i år invaderte israelske styrker Libanon, etter nesten et år med bombing og artilleriangrep i kjølvannet av at den ikke-statlige militsen Hizbollah gjenopptok sine angrep på den israelsk-okkuperte Golanhøyden 8. oktober 2023. Israel har bedt FNs fredsbevarende styrke (UNIFIL) og dens irske kontingent om å forlate deler av området de forsvarer, noe irske myndigheter nekter. Irlands president Michael Higgins sa i en uttalelse 6. oktober i år:

«Det er opprørende at IDF har truet denne fredsbevarende styrken og forsøkt å få dem til å evakuere landsbyer som de forsvarer».

UNIFILs mandat er blant annet å bekrefte tilbaketrekking av israelske styrker fra Libanon, hjelpe den libanesiske staten å sikre kontroll over sitt territorium og hindre stridigheter over grensen. FNs sikkerhetsråd fornyet 28. august 2024 UNIFILs mandat, men i lys av Israels invasjon og den eskalerende krigen er det åpenbart at styrken på 10 500 soldater ikke er i stand til å håndheve mandatet. For å gjenopprette fred og beskytte sivile må Norge ta initiativ til at FNs sikkerhetsråd øker omfanget på de fredsbevarende styrkene.

Våpenembargo for politisk løsning

Frankrikes president, Emmanuel Macron, har bedt om at Libanon ikke må bli et nytt Gaza, og har tatt til orde for en våpenembargo mot Israel for å legge press bak kravet om våpenhvile på Gaza og en politisk løsning med palestinerne. Storbritannia har på sin side nylig stanset deler av sin våpeneksport til Israel, med begrunnelse om at det er en «klar risiko» for at de vil bli brukt til grove brudd på humanitærretten.

Fra før har både FNs menneskerettighetsråd og FNs panel av eksperter og spesialrapportører bedt alle stater stanse våpenforsendelser til Israel. FNs ekspertpanel understreket 20. juni i år følgende:

«En stans i forsendelser må også omfatte indirekte forsendelser gjennom mellomland som i siste instans kan bli brukt av israelske styrker, i særdeleshet i de pågående angrepene på Gaza».

Ifølge regjeringen eksporterer ikke Norge komplette våpensystemer direkte til Israel. Det er imidlertid dokumentert at Israel benytter panserverngranater og «bunker buster»-missiler produsert på det delvis statseide selskapet Nammos fabrikker i USA, samt at samtlige F-35-kampfly som Israel benytter, har skrogdeler fra Kongsberg Gruppen, hvor den norske stat er majoritetseier.

Danmarks forsvarsminister, Troels Lund Poulsen, bekrefter videre at USAs myndigheter har sendt F-35-reservedeler lagret i Danmark til Israel, og det framgår av forsvarsminister Bjørn Arild Grams svar på skriftlig spørsmål fra representanten Bjørnar Moxnes 26. juni 2024 at USA har samme kontroll over reservedeler lagret i Norge og samme mulighet til å sende disse til andre land (Dokument 15:2337 (2023–2024)).

Norge anskaffer forsvarsmateriell som inneholder israelskproduserte komponenter, og Forsvaret sender ifølge eksportkontrollmeldingen (Meld. St. 25 (2023–2024)) eget materiell til Israel for vedlikehold.

Forslagsstillerne mener det er på høy tid at Norge følger opp de internasjonale oppfordringene til våpenembargo, og at regjeringen både tar konkret initiativ til dette i samråd med andre land og innfører den for egen del.

Opphør av økonomisk og akademisk støtte

Norge er tilsluttet FNs folkemordkonvensjon, som forbyr medvirkning til folkemord samt plikter alle land til aktivt å forhindre folkemord. Norge er også tilsluttet Genévekonvensjonene, som forplikter alle land til å forhindre krigsforbrytelser. Samtidig er Statens pensjonsfond ifølge siste tilgjengelige tall investert i fire selskaper som leverer våpen til en stat som Den internasjonale domstolen (ICJ) etterforsker for et mulig folkemord på Gazastripen, hvor domstolen har funnet risikoen for uopprettelig skade stor nok til å idømme strakstiltak i tre omganger. Oljefondet er i tillegg investert i 19 selskaper som ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter bidrar til Israels folkerettsstridige bosetninger på Vestbredden. Forslagsstillerne ønsker å stoppe Norges bidrag til den israelske okkupasjonsøkonomien og foreslår derfor økonomiske sanksjoner mot Israel.

Norge understøtter den israelske våpenindustrien gjennom EUs forskningsprogrammer. Inneværende år bidrar Norge med ca. 5 mrd. kroner til EUs rammeprogram Horisont Europa, hvor Israel deltar. Ifølge rapporten «Partners in Crime – EU complicity in Israel’s genocide in Gaza» fra Transnational Institute har Horisont Europa godkjent 130 prosjekter med israelsk deltakelse siden 7. oktober 2023, deriblant fra israelsk våpenindustri og fra universiteter med nært samarbeid med denne våpenindustrien.

Israel har i flere år drevet utstrakt spionasje mot vennligsinnede nasjoner. I en serie høringer i Kongressen i 2013 og 2014 innrømte amerikanske tjenestemenn at Israels etterretningsoperasjoner i USA var «uten sidestykke», ifølge Newsweek, med kilder som hevdet at Israel ikke møtte sanksjoner for dette grunnet sin status som vennligsinnet land. I lys av dette ser forslagsstillerne et behov for å sikre at israelske selskaper ikke får tilgang til norske data eller datasentre, slik israelskeide Green Mountain i dag er ansvarlig for den fysiske tilgangen til selskapets datasentre i Norge.