Forebyggende arbeid

Det viktigste arbeidet for å unngå voksende ungdomskriminalitet er forebygging.

Ungdom som begår kriminalitet, har ofte dårligere oppvekstvilkår enn andre. Mange av ungdommene som begår kriminalitet, har én eller flere risikofaktorer som gjør dem mer utsatte for å bli rekruttert inn i kriminalitet. Det kan for eksempel være at foreldrene har kriminell bakgrunn, at de lever i vedvarende lavinntekt, har svakere skoleprestasjoner, er dårlig integrert, i mindre grad deltar i fritidsaktiviteter, er utsatt for vold i hjemmet eller er i kontakt med barnevernet. For dem som begår gjentatt kriminalitet, er det en tydeligere opphopning av levekårsproblemer, og det er en særlig bekymring for barn og unge som begynner å begå lovbrudd tidlig. Dårlige oppvekstvilkår er aldri en unnskyldning for å begå kriminalitet. Samtidig viser det at dersom samfunnet lykkes med å legge til rette for bedre oppvekstvilkår, vil man kunne forebygge at unge havner inn i en kriminell løpebane.

Tidlig innsats, tett oppfølging av den enkelte elev og bedre opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning er de viktigste verktøyene for å forhindre frafall i skolen og påfølgende utenforskap. Her er tiltak som muligheten til fritidsaktiviteter og sommerjobb viktig. Slike tiltak kan bidra til å skape mening, selvstendighet og inntekt.

Denne utfordringen kan løses med forebyggende tiltak fra skolen, Nav og kommunen. Taushetsplikt mellom ulike deler av kommunen og politiet hindrer godt forebyggende arbeid. Kommuner og fylkeskommuner må kunne dele informasjon om elever som går fra ungdomsskoler til videregående skoler. Det er eksempler på at dagens regelverk fører til at det ikke er mulig å overføre informasjon mellom ungdomsskoler og videregående skoler om ungdom i risikosonen for å begå kriminalitet, eller informasjon om elever som har vært i langvarig konflikt. Forslagsstillerne mener taushetsplikten ikke kan hindre at informasjon om slike forhold deles mellom ungdomsskoler og videregående skoler.

Flere unge, særlig i levekårsutsatte områder, bør få muligheten til kveldsåpne skoler og fritidsaktiviteter. Alle skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi. Det å ha en jobb å gå til er viktig for å forhindre sosialt og økonomisk utenforskap. Derfor bør gode inkluderingsforsøk skaleres opp, flere sosiale entreprenører må få bidra gjennom innovative innkjøp og ventetid for tilbud om arbeidsmarkedstiltak fra Nav må reduseres.

Effektivt politiarbeid

I møte med kriminalitet utført av barn og ungdom må politiet ha nødvendige verktøy. Dette handler både om å verne samfunnet mot ny kriminalitet, og om å forebygge at barn og unge blir rekruttert inn i kriminalitet.

Sett i sammenheng med det forebyggende arbeidet, er det viktig at politiet får muligheten til å pålegge mindreårige og foreldre å møte politiet for å forebygge ytterligere lovbrudd også i tilfeller hvor et lovbrudd ikke allerede er begått. Politiet gjennomfører i dag bekymringssamtaler, men disse gjennomføres basert på frivillighet.

Politiet trenger nok ressurser og mannskap til å iverksette nødvendige tiltak der de trengs. Det bør åpnes for økt bruk av omvendt voldsalarm for kjente kriminelle og for å sikre at oppholdsforbud blir respektert. Gjengkriminelle bør ilegges omvendt voldsalarm for å forhindre at de oppholder seg i utsatte soner med for eksempel våpen og narkotikasalg. I forlengelse av slike tiltak er det også nødvendig med hjemler som gir mulighet til idømmelse av forbud mot opphold i bestemte områder i bestemte tidsrom for den som dømmes for gjengrelatert kriminalitet. Dette kan bidra til å trygge utsatte soner.

I Oslo politidistrikt var det i 2023 samlet flere anmeldelser av fysisk vold eller ran med skytevåpen enn i noen av de foregående årene hvor dette ble registrert, altså siden 2019. Skytevåpen var involvert i totalt 40 ransanmeldelser i 2023, nærmest en dobling fra 2022 og det høyeste antallet siden målingen startet i 2019. Det var i Oslo i 2023 en markant økning i antall volds- og ransanmeldelser med stikkvåpen fra 2022. Med unntak av 2020 var 2023 året med flest slike anmeldelser siden 2019. Denne type omfang og våpenbruk gjør noen område utrygge, og det trengs derfor en kraftig skjerpelse av straffenivået for ulovlig våpenbesittelse.

I områder med mye kriminalitet kan det være relevant med permanent områdebevæpning. Områdebevæpningen kan være en utvidelse av punktbevæpningen, og eksempelvis være avgrenset til bydeler eller geografiske driftsenheter. Områdebevæpningen kan fungere som et prøveprosjekt for mulige lignende tiltak i andre deler av landet.

Det er særlig viktig at politiet har adgang til å ilegge multikriminelle gjengmedlemmer oppholdsforbud raskt. Forslagsstillerne mener det bør bli enklere å pålegge slike kjente kriminelle oppholdsforbud med fotlenke i områder hvor barn og unge oppholder seg, eller i områder der det er risiko for å rekruttere unge til kriminalitet.

Raske, følbare og virkningsfulle reaksjoner

Når unge begår kriminalitet, må det få en reaksjon fra storsamfunnet. Reaksjonen må komme raskt, slik at unge ikke rekker å begå mer kriminalitet, og den må være konsekvent. Målet med reaksjonen må være å få unge ut av kriminalitet.

Forslagsstillerne mener samarbeidet mellom politi, domstol, konfliktråd og kriminalomsorgen må bedres og systematiseres for å sikre at unge som begår kriminalitet, raskt blir dømt og får gjennomført sin straff.

Et godt ettervern er også avgjørende. Barn og unge som begår eller som er på vei inn i kriminalitet, trenger tett oppfølging. Derfor kan tiltak som én-til-én-oppfølging for særlig utsatt ungdom med daglig oppfølging, være aktuelt. Etter en ordning i Danmark følges blant annet ungdommen til skole og fritidsaktiviteter. Derfor ønsker forslagsstillerne én-til-én-oppfølging av unge i faresonen gjennom flere kommunale samarbeidsprosjekter.

Vold og tvang av ydmykende karakter har ikke et tilstrekkelig strafferettslig vern i dag, selv om dette er straffverdig og skjer i et for stort omfang i tilknytning til ungdoms- og gjengkriminalitet. Unge filmer mens de utsetter andre eller tvinger andre til å utsette seg selv for ydmykende handlinger. Spredning av slike videoer i for eksempel sosiale medier får store konsekvenser for den enkelte fornærmede. Samtidig er ikke lovverket tilstrekkelig klart på at storsamfunnet ikke aksepterer denne formen for vold og tvang.

Ungdoms- og gjengkriminalitet henger ofte sammen. Svenske kriminelle nettverk bruker barn og unge til å utføre kriminalitet for seg, og det er kjent at kriminelle nettverk aktivt forsøker å rekruttere barn. Utnyttelse av barn og unge til ulovlig virksomhet må derfor kriminaliseres. Lovverket bør gjøre det straffbart å ansette, betale, instruere, overlevere eiendeler til eller på annen måte involvere noen som er under 18 år, i kriminell virksomhet.

Kriminelle nettverk opererer på tvers av landegrenser. Det er eksempler på utlendinger som reiser til Norge med formål om å bedrive kriminalitet. Forslagsstillerne mener personer som kommer til Norge med mål om å bedrive kriminalitet, må bortvises eller utvises raskere, gjerne før kriminaliteten er begått. Utlendinger som er straffet, eller hvor det er sannsynlig at de vil begå straffbare handlinger i Norge, kan bortvises. Det har tidligere vært en nedgang i uttransporteringen av bortviste og utviste.