Kvalitetsnormen for villaks
I 2013 vedtok Stortinget en kvalitetsnorm for
villaks. Intensjonen med kvalitetsnormen er at den skal bidra til
å ta vare på de ville laksebestandene slik at artsmangfoldet sikres
og det produseres et høstbart overskudd.
Kvalitetsnormen er et klassifiseringssystem
som gjør det mulig å si om en laksebestand er i svært god, god,
moderat, dårlig eller svært dårlig forfatning. Det vedtatte minstekravet
er at alle bestander minimum skal oppnå «god kvalitet» (nest beste
kategori). Ved vurderingen skal man ta utgangspunkt i bestandenes
størrelse og genetiske integritet. Forslagsstillerne påpeker at kvalitetsnormen
er retningsgivende for myndighetenes forvaltning av villaksen.
Høsten 2019 kom Miljødirektoratet med et forslag til
tiltaksplan for de 81 vassdragene som ikke klarte å oppnå minimum
klassifiseringen «god kvalitet» etter den første klassifiseringen
etter kvalitetsnormen.
Erfaringer så langt har vist at kvalitetsnormen
gir et godt bilde over tilstanden og eventuelle utfordringer for laksebestandene
for de vassdragene som er klassifisert etter normen.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning klassifiserer og
overvåker bestandene og vurdere hvilke faktorer som påvirker kvaliteten
for den enkelte laksebestanden. Den siste kartleggingen viser at
bare én av fem laksebestander hadde god eller svært god tilstand
i 2015–2019, mens over en tredel av bestandene hadde dårlig eller svært
dårlig tilstand.
Forslagsstillerne understreker at tilstanden
for villaksen ikke er forbedret sammenlignet med perioden 2010–2014,
og at det ikke er noen endring i hva som er de største påvirkningsfaktorene.
Laksefisket så langt i år har vekket stor bekymring som følge av
en dramatisk nedgang i villaks i norske elver.
I 2021 ble villaksen oppført på norsk rødliste
for arter. Den er vurdert som nær truet.