Bakgrunn
Norge trenger flere dyktige fagarbeidere både
i privat og offentlig sektor nå og i fremtiden, og yrkesfagene er
en sentral del av utdanningstilbudet. Man vet at Norge kan komme
til å mangle så mange som 90 000 fagarbeidere allerede i 2035 (Cappelen,
Å.; Dapi, B.; Gjefsen, H.M. og Stølen N.M. (2020) Framskrivinger
av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040 (SSB-rapport
2020/41)).
Uten kompetente fagfolk blant annet i eldreomsorgen,
på bilverkstedet, i entreprenørbransjen, i industrien og i IKT-bransjen
vil ikke samfunnet fungere. Fagarbeideren treffer man hver dag gjennom
hele livet, og Norge trenger flere dyktige fagarbeidere på mange
områder. Skolen må i større grad bidra til at landet får den fagkompetansen
det er behov for.
Heldigvis peker pilene i riktig retning. Over
halvparten av alle som begynner på videregående skole, begynner
nå på et yrkesfaglig studieprogram, og stadig flere fullfører med
fag- eller svennebrev. Det er likevel et stort behov for at enda
flere velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Man må derfor øke
kunnskapen om mulighetene som åpner seg ved å velge yrkesfag, yrkesfagene
må gjøres mer attraktive, alle lærlinger må få tilbud om læreplass
og det må satses målrettet for at færre skal falle fra.
Før Høyre kom i regjering i 2013, var det en
utfordring at for få valgte yrkesfag, at det elevene lærte på skolen,
var for lite relevant for arbeidslivet de skulle ut i, og at mange
ikke fikk læreplass og ikke fullførte utdanningen sin. Høyre i regjering
løftet yrkesfagenes status i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Regjeringen Solbergs satsing på yrkesfag har bidratt til at over
halvparten av søkerne til videregående skole velger yrkesfag, at rekordmange
får læreplass, og til at 86 pst. får fagbrev etter fullført læretid.
For å gi elevene et bedre grunnlag for å velge
utdanningsprogram på videregående skole, innførte regjeringen Solberg
et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag
i ungdomsskolen. I tillegg ble innholdet i yrkesfagene forbedret
i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Nå får elevene tidligere
spesialisering i det faget de tar utdanning i. Skal man bli tømrer,
skal man lære mer om tømrerfaget og mindre om alt mulig annet.
Fagfornyelsen har stor betydning for undervisningen
og innholdet i ungdomsskolen. Med de nye læreplanene ble det mer
rom for faglig fordypning, og flere fag ble mer utforskende og praktiske.
Digitale ferdigheter og kritisk tenkning er gitt en sentral plass,
og elevene får ny relevant kunnskap for fremtidens arbeidsliv.
Ungdomsskolen gir ikke elever en god nok forberedelse
til videre utdanning, særlig inn mot yrkesfaglige utdanningsløp.
Dagens ungdomsskole fremstår for mange i for stor grad som en forberedelse
til en akademisk utdannelse, og i mindre grad som en god forberedelse
til de yrkesfaglige utdanningene. Alle trenger gode grunnleggende
ferdigheter, men både undervisningsform og muligheter for valg av
fag vil ha betydning for om man kan lykkes med å skape en ungdomsskole
som forbereder like godt til yrkesfag som til studieforberedende
i videregående skole. Å gjøre endringer i ungdomsskolen er et helt
avgjørende steg på veien mot at flere elever skal fullføre og bestå
videregående skole. Derfor fremmet representanter fra Høyre et representantforslag
om en helhetlig ungdomsskolereform, jf. Dokument 8:18 S (2021–2022).
I januar 2023 la Høyre frem en omfattende rapport med over 80 forslag
til en skole med mestring og læringsglede for alle elever.
Forslagsstillerne mener erfaringen med et arbeidslivsfag
har vært god, og ønsker å innføre et obligatorisk yrkesrettet valgfag.
Det vil gi alle elever en større forståelse av hvilke muligheter
yrkesfag kan gi. Det er også viktig å fortsette å utvikle faget
utdanningsvalg, slik at flere ungdommer får god innsikt i ulike
yrkesmuligheter. Det er også viktig å sikre en god rådgivnings-
og karriereveiledningstjeneste, som skal bistå elevene når de skal
ta viktige valg for videre utdanningsløp. Representanter fra Høyre
fremmet forslag om dette i Stortinget, jf. Dokument 8:18 S (2023–2024),
og fikk i februar 2024 flertall for at regjeringen skal utrede hvordan
ansvaret for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for hele
skoleløpet kan samles og koordineres bedre, og hvordan samarbeidet
mellom karriereveiledningen, Nav og arbeids- og næringsliv kan styrkes,
jf. Innst. 174 S (2023–2024).
Det å ta valg for fremtiden er krevende, spesielt
når man er ung og ikke har full oversikt over alle muligheter og
alternativ. Med et samfunn og arbeidsliv som endres kontinuerlig,
kreves det at en rådgiver har oppdatert kunnskap og kompetanse på
rådgivning. For å kunne lykkes med det må rådgiver ha tilstrekkelig
utdanning, kjennskap til arbeidslivets aktører, som Nav og opplæringskontorene,
og tid til å lytte og veilede den enkelte tilstrekkelig. Forslagsstillerne
mener det må vurderes om karriereveileder skal være en egen stillingskategori
i skolen, og at kravene om rådgiverrelevant utdanning og kompetanse
for å være rådgiver i skolen må tydeliggjøres.