Det finnes i dag rundt 450 000 hytter i Norge.
Det vil si én hytte per 12 innbyggere. I tillegg kommer fritidsboliger
som ikke er regulert som fritidsboliger. Det er også regulert store
arealer til nye fritidsboliger. Behovet for ytterligere nye hyttefelt
utover det som allerede er regulert, er derfor lavt.
Norsk institutt for naturforskning kom i 2022
med en rapport som viser at det er svært store områder satt av til
nye hyttefelt, både regulerte og ikke regulerte:
«Resultat av analysen viste at 1 560
km2 (dvs. 1 560 000 dekar) landareal er satt av til byggeområde
for fritidsbebyggelse i de tilgjengelige kommunale arealplandata.
Av det totale arealet satt av til fritidsbebyggelse, kan 1 187 km2 anses
som tomtereserve. Av tomtereserven er 643 km2 (54 %)
uregulert, men avsatt i kommuneplan, mens 544 km2 (46
% av tomtereserven) er regulert. Den regulerte tomtereserven omfatter
både hele planområder som ennå ikke er bygd ut, og ledige byggearealer
i områder som allerede er delvis bebygd.»
Bygges disse arealene ut, vil det forverre naturkrisen betydelig,
og føre til at samfunnet bruker svært store ressurser på å bygge
infrastruktur for å legge til rette for nye hytter. Nye hyttefelt
krever mer kraft, og dermed også mer nettutbygging. Samtidig fører
det også til økt behov for veier ut til områdene med hytter, som
igjen fører til mer naturnedbygging.
Halvparten av tomtereservene for nye hytter
er i dag plassert i områder med få eller ingen inngrep. Kun 0,9
prosent er plassert i allerede tett bebygde områder. Mange av de
regulerte tomtereservene kan være i områder hvor man ikke ønsker
utbygging. Stortinget har vedtatt at det skal komme et forbud mot
nedbygging av myr, likevel er rundt 10 prosent av planlagte nye
hytter plassert i myrområder. Derfor er det viktig å få på plass en
gjennomgang og planvask av gamle reguleringsplaner.
Nye hyttefelt er mange steder også en utfordring
for både den samiske tamreindrifta og for villreinen. Hyttefeltene
splitter opp arealene og gjør det vanskelig å drive med rein, samt
at både tamrein og villrein presses inn på mindre områder og opplever
økt forstyrrelse.
Nye hyttefelt har ofte høy standard, og dermed
også et høyt strømforbruk. Forslagsstillerne ønsker å prioritere
krafta til andre formål enn til hyttefelt, og ønsker derfor at regjeringen
vurderer å ikke gi nye hyttefelt nettilknytning.