Bakgrunn

11. oktober 2021 slo en enstemmig Høyesterett fast at vedtaket om å gi konsesjon til Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på reindriftssamenes menneskeretter. Det var et brudd på konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Saken har en lang forhistorie, og startet for godt over 20 år siden.

Forslagsstillerne mener Stortinget må sørge for at det gjennomføres en uavhengig granskning av saken. Dette er ikke en granskning som kan gjøres av hverken Stortinget eller regjeringen. Det må være noen som er uavhengige av de prosessene som er gjennomført, og som ikke har vært delaktige i vedtakene, som gjennomfører denne granskningen. Forslagsstillerne vil derfor foreslå at Stortingets presidentskap utarbeider forslag til mandat for en uavhengig granskning og oppnevner medlemmer til et utvalg som kan gjennomføre den.

Blant sentrale spørsmål som må belyses, er:

• 1. Hvordan kunne rettsstaten Norge havne i den situasjonen at menneskerettighetene ble brutt?

  Hvordan kunne myndighetene godkjenne utredningene som ble gjort i forbindelse med utbyggingen når Høyesterett mener de avbøtende tiltakene som kom, ikke var nok til å avverge et menneskerettighetsbrudd? Forslagsstillerne er kritiske til at regjeringen brukte så lang tid på å følge opp dommen. Det førte til ekstra belastning for reindriftssamene som hadde vunnet i Høyesterett.

• 2. Hvilken kompetanse på menneskerettigheter besittes av de som gir konsesjon til slike utbygginger, og hvordan kan den forbedres?

• 3. Olje- og energidepartementet ga samtykke til forhåndstiltredelse 22. desember 2014. Saken var da allerede i rettssystemet, og utbyggerne hadde ikke fått adgang til områdene fra reindrifta på Sør-Fosen. Hvilke konsekvenser har det for rettssikkerheten at det gis forhåndstiltredelse til områder hvor det rettslige grunnlaget for bruken av området ikke er avklart?

• 4. Hvilken kompetanse har energimyndighetene på reindrift, og hvordan kan den forbedres? I ettertid er det klart at konsekvensutredningene som ble laget, særlig de som omhandlet konsekvensene for reindrifta, var for dårlige. Kravene til konsekvensutredninger har lenge vært omdiskutert. Fosen-saken viser med all tydelighet at det må stilles strengere krav til de som gjennomfører utredningene.

• 5. Hvorfor tok det over to og halvt år etter Høyesteretts dom før det ble enighet mellom utbyggere, staten og reindrifta om en løsning på saken?

I tillegg bør de som skal gjennomføre granskningen, stilles fritt til å vurdere også andre sider ved saken.

Grunnen til at forslagsstillerne mener det er nødvendig med en slik granskning, er at man må lære av saken for å unngå at en havner i en slik situasjon igjen. Derfor blir en viktig oppgave for de som skal gjennomføre den uavhengige granskningen, å fremme forslag til tiltak som kan forbedre prosessene og sikre at man ikke havner i en slik situasjon igjen.

Det er også verdt å nevne at et enstemmig Sameting på sitt plenumsmøte 10. mars 2023 ba om en slik granskning.

I saksfremlegget for Sametinget skrives det blant annet:

«NVE ga 07.06.2010 konsesjon om vindkraftverk på Roan og Storheia i Fosen. Vedtaket ble påklaget til Olje- og energidepartementet av Nord-Fosen Siida, Sør-Fosen Sijte og Sametinget. Etter konsultasjoner og uten samtykke fra Fovsen Njaarke og Sametinget opprettholdt Olje- og energidepartementet NVEs vedtak med noen mindre justeringer for deler av arealet på Haraheia (Roan) 26.08.2013. Av samme dato ble det gitt samtykke til ekspropriasjon.

Sør-Fosen Sijte og Nord-Fosen Siida krevde begge skjønn for ekspropriasjonstillatelsen i saken 25.08.2014. Fosen Vind DA bygget samtidig ut kraftverkene etter beslutning om forhåndstiltredelse.

Høyesterett i storkammer avsa dom i saken 11.10.2021 om at skjønnet ikke kunne fremmes. Premissene for domsslutningen var at konsesjonen var ugyldig fordi det innebar en krenking av rettighetene for reindrifta på Fosen etter SP. art. 27. Sør-Fosen Sijte og Nord-Fosen Siida fikk dermed fullt medhold i sin påstand. En ekspropriasjonsadgang bygger på at konsesjonen er gyldig. Derfor behandlet Høyesterett i sine premisser for dommen konsesjons- og ekspropriasjonsspørsmålet under ett. Høyesterett kom til at vindkraftutbyggingen har vesentlige negative virkninger på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur på Fosen og at uten tilfredsstillende avbøtende tiltak så vil det foreligge en krenkelse av SP art. 27.

Høyesterett vurderer så de avbøtende tiltak gitt i konsesjonen og vinterforingen fastsatt av Lagmannsretten. Høyesterett kommer til at de konsesjonsgitte avbøtende tiltakene ikke forhindrer at tiltaket krenker SP art. 27, videre finner Høyesterett at Lagmannsrettens fastsatte tiltak om vinterforing er så inngripende i tradisjonell reindrift at de i seg selv er å anse som en krenking av SP art. 27. Høyesterett konkluderer derfor med at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtaket strider mot reineierens rettigheter etter artikkel 27 og at vedtakene derfor er ugyldige.»