Norges har forpliktet seg til å ta vare på skog
Forslagsstillerne understreker at klimaavtalen
med EU fra 2019 gir Norge en forpliktelse om netto null utslipp
av klimagasser fra arealbruk, arealbruksendring og skog for periodene
2021–2025 og 2026–2030. Netto-null-målet innebærer at de samlede
utslippene av klimagasser fra landarealene ikke skal være større
enn det samlede opptaket, gitt regnereglene i EU-regelverket.
På tross av dette ligger Norge an til å få et
utslippsgap på 34 millioner tonn CO2-ekvivalenter (6,7
mill. tonn årlig) for den første forpliktelsesperioden 2021–2025.
Dette skyldes blant annet store årlige utslipp fra arealbruksendringer,
herunder avskoging.
Forslagsstillerne vil peke på at EU har oppdatert
sitt klimarammeverk for å nå deres forsterkede klimamål om å redusere
klimagassutslippene med minst 55 pst. i 2030, sammenlignet med 1990.
Forslagsstillerne peker på at Norge ennå ikke har implementert dette,
og mener at Norge snarest må oppdatere klimaavtalen med EU, slik
at Norge følger de samme forpliktelsene og reglene som EU.
Under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 inngikk Norge
en felles forpliktelse med over 100 land om å stoppe og reversere
tapet av skog innen 2030. Dette er blant annet nødvendig for å begrense
den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader.
Forslagsstillerne viser til Naturavtalen, også
kalt Kunming-Montreal-avtalen, fra 2022. Naturavtalen er en internasjonal
avtale som handler om å redde og bevare natur- og biomangfoldet
i verden. Avtalen består av 23 mål som til sammen viser hvordan
vi skal komme oss ut av naturkrisen, og sikre at en får mer natur.
Avtalen innebærer blant annet at det skal vernes og bevares 30 pst.
av hav- og landområder og restaureres 30 pst. av all ødelagt natur
innen 2030.