Bakgrunn
Veireformen med opprettelsen av Nye Veier AS
har vært en suksess og har oppfylt formålet om raskere og rimeligere
hovedveiutbygging. Reformen har svart på en stor mangel i det norske
veisystemet – et effektivt høyhastighetsveinett som binder landsdelene
sammen. Dette viser også regjeringens evalueringsrapport vedrørende
omorganiseringen av veisektoren.
Nye Veier AS har gitt samfunnet mer vei for
pengene, men har også bidratt til å gjøre Statens vegvesen bedre.
Forslagsstillerne mener at hovedoppgavene i
veisektoren skal være å fortsette rask utbygging av et høyhastighetsveinett
og få hentet inn det betydelige vedlikeholdsetterslepet som preger
det norske veinettet. Trafikksikkerhetssituasjonen i Norge er urovekkende. Hvert
år siden regjeringsskiftet i 2021 har det vært en økning i alvorlige
ulykker. Det er grunn til å tro at underkapasitet på hovedveiene
og elendig veikvalitet er blant de viktigste trafikksikkerhetsutfordringene.
Forslagsstillerne mener at det er behov for
strukturelle endringer, da veldig mange oppgaver i veisektoren er
delegert til Statens vegvesen som veiforvalter. En slik sterk byråkratisk
maktstruktur er uheldig og kan motvirke dynamikk og innovasjon i
sektoren. Det som har skjedd på utbyggingssiden etter dannelsen
av Nye Veier AS, er et godt eksempel på at konkurranse kan gi ny
dynamikk. Stadig økende kostnader og lang utbyggingstid ble snudd
til rask sammenhengende utbygging og optimalisering av hovedveiprosjekter
hos både Nye Veier AS og Statens vegvesen. Det er målestokkonkurransen om
å levere de beste samfunnsmessige løsningene som driver denne dynamikken.
Forslagsstillerne vil ha mer dynamikk, innovasjon og
meningsmangfold inn i flere områder i veisektoren. Dagens maktkonsentrasjon
i Statens vegvesen er et hinder for dette. Statens vegvesen sin
rolle som veiforvalter har ikke vært vellykket i dagens form.
Det enorme vedlikeholdsetterslepet som har fått bygge
seg opp over tid, handler både om manglende politisk prioritering,
men også om bruken av de ressursene som er tilgjengelige. Saken
om Tretten bru og mangelfull oppfølging av svakheter ved trebruer
hos Statens vegvesen er også eksempler på manglende sikkerhetsforståelse.
Videre er det slik at mange trafikktunge veier med høye sikkerhetsutfordringer
ikke prioriteres i første rekke. Det er manglende oppmerksomhet
på veikvalitetens betydning for trafikksikkerheten i dagens organisering
av sektoren.
Samferdselsdepartementet må ta et større selvstendig
ansvar i sektoren og bør overta det som i dag er Vegdirektoratets
oppgaver. Dette vil også gi en enklere struktur.
For å sikre en bedre tilgjengelighet over hele
landet bør driften av kjøretøytekniske tjenester i enda større grad
overlates til privat sektor. EU-kontroll gjennomføres i dag i privat
sektor og er en servicetjeneste som har god tilgjengelighet.
Utbyggingsdelen av Statens vegvesen bør skilles
ut og få samme rammebetingelser som Nye Veier AS har. Veinormaler
og fartsgrensekriteriene må samtidig moderniseres slik at de kommer
på nivå med Norges naboland.
Statens vegvesen har i lang tid vært den sentrale
premissgiveren for utvikling av veisektoren. Forslagsstillerne vil
likebehandle det nye forvaltningsorganet for vei og Nye Veier AS
som premissgiver for vei- og kjøretøysektoren. Dette vil kunne gi
en større grad av meningsmangfold og innovasjon også i denne delen
av veisektoren.