Leieprisveksten må dempes
Noen utleiere av bolig er gjeldsfrie og har
hatt utleie som ekstrainntekt eller primærinntekt gjennom mange år.
Andre har gjeld på boligene de leier ut. Det finnes ikke tilgjengelig
statistikk over hvor stor andel av utleieboligene som er belånte
eller hvor stor gjeldsgraden for dem egentlig er.
Det man likevel vet, er at renteøkningene til
Norges Bank i 2022–2023 har vært på 4 prosent (fra 0,5 prosent styringsrente
i desember 2021 til 4,5 prosent i desember 2023). For samme periode
blir lovlig tillatt husleieøkning for dem som er i eksisterende
kontraktsforhold, på 11,6 prosent. Fremfor at utleier og leietaker
deler byrden over den ekstraordinære prisøkningen, kan hele kostnaden
i mange tilfeller lempes over på leietaker.
I oktober 2022 fremsatte Rødts representanter
Tobias Drevland Lund og Seher Aydar et representantforslag (Dokument
8:16 S (2022–2023)) blant annet om å begrense muligheten for å øke
husleie i takt med prisveksten. På daværende tidspunkt hadde blant
annet den danske regjeringen nylig tatt et tilsvarende initiativ. Forslaget
fikk støtte fra Leieboerforeningen, som i sin høringsuttalelse skrev:
«Forslaget om et tak på årlig husleieprisvekst
etter modell fra Danmark er betimelig og støttes. Leieboerforeningen
mener at husleielovens § 4-6 bør benyttes i dette tilfellet. Den
høye konsumprisveksten og den generelle prisstigningen i leiemarkedet,
i kombinasjon med dyrtid, gir grunnlag for å ta bestemmelsen i bruk.»
Også Jussformidlingen støttet forslaget. De
skrev:
«Med tanke på stigende inflasjon mener
Jussformidlingen at et tak på årlig husleieprisvekst vil gi en sårt tiltrengt
forutberegnelighet for en gruppe som er særlig sårbare for økte
priser. Det klare utgangspunktet er at de som leier har ofte ikke
råd til å kjøpe selv og har derfor et annet økonomisk utgangspunkt.»
Prisveksten i de 16 månedene som er gått, viser
at et tak på prisjustering også i Norge kunne spart leietakere for
tusenvis av kroner i perioden. Men den høye prisveksten i samfunnet
fortsetter også i 2024. Statsbudsjettet venter en prisvekst på 3,8
prosent inneværende år. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
(TBU) venter en prisvekst på 4,1 prosent. Det er dermed ikke for
sent å sette inn tiltak for å forhindre ytterligere prisvekst i
leiemarkedet.
Leiepriser inngår i SSBs beregning av prisvekst
i samfunnet (KPI). Det skaper en svak, men like fullt reell, selvforsterkende
oppadgående spiral: Fordi leieprisene øker kraftig, er beregnet
inflasjon høyere enn den ellers ville ha vært. Det gjør i neste
omgang at leieprisene i snitt øker enda mer.