Ulv

Ulv ble fredet over hele landet i 1973, og er oppført som kritisk truet av utryddelse på Norsk rødliste for arter i 2021. Forslagsstillerne understreker at ulv er et av Norges mest utryddingstruede pattedyr, og at moderat økning i bestandsmålet og en utvidelse av ulvesonen vil bedre muligheten for at ulv blir en mer livskraftig art i norsk natur.

Forslagsstillerne fremhever at et nytt bestandsmål på 8–12 ungekull av ulv i Norge, inkludert grenserevir, hvorav minst seks helnorske ynglinger, vil være et tiltak i tråd med intensjonen i Bern-konvensjonen, naturmangfoldloven og den todelte målsettingen. Genetiske analyser viser at den sørskandinaviske ulvestammen i Norge og Sverige er sterkt preget av innavl. Et økt bestandsmål vil derfor ikke gjøre ulven livskraftig i norsk natur, men vil være et viktig bidrag til en mer levedyktig sørskandinavisk bestand. Derfor mener forslagsstillerne at bestandsmålet for ulv må trappes opp, og at et bestandsmål på 8–12 ynglinger, hvorav minst seks helnorske ulvekull, er et steg i en slik opptrapping.

Forslagsstillerne viser til at det før 2020 ble foretatt en midlertidig utvidelse av ulvesonen for å ta vare på familiegrupper med ulv med mer enn 50 pst. av reviret innenfor ulvesonen, slik at ikke enkeltdyr risikerte å bli skutt i forbindelse med lisensjakt utenfor ulvesonen. Stortingsflertallet fjernet muligheten for å opprette slike midlertidige buffersoner for ulv, med den konsekvens at ulvesonen i praksis har blitt betydelig redusert fordi ulv i familiegrupper med revir som strekker seg ut over den vedtatte ulvesonen, blir skutt når de beveger seg ut over den formelle grensen for ulvesonen. Ulikt tidligere praksis skjer denne avskytingen etter endringene i 2020 selv om mer enn 50 prosent av ulvereviret er innenfor ulvesonen. Forslagsstillerne forslår å gå tilbake til tidligere forvaltning der ulverevir med mer enn 50 pst. innenfor ulvesonen ble forvaltet som familiegrupper innenfor ulvesonen, og familiegrupper med mindre enn 50 pst. av reviret innenfor ulvesonen ble regnet som utenfor ulvesonen.

All erfaring viser at ulv innenfor ulvesonen gjør liten skade på beitedyr, og at skadeomfanget utenfor ulvesonen i hovedsak har sammenheng med streifulv som vandrer fra Sverige og grenserevir.

Jerv

Jerv er, i likhet med bjørn og ulv, fredet i Norge og står som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2021. I tillegg er jerv en norsk ansvarsart, det vil si en art som Norge har et særlig ansvar for å beskytte fordi mer enn 25 pst. av den europeiske bestanden finnes her i landet. Skal jervebestanden bli livskraftig i Norge må bestanden økes, og det må tillates flere ungekull å overleve. Forslagsstillerne foreslår å øke bestandsmålet for jerv til minimum 64 ynglinger hvert år.

Siden jerv er vanskelig å jakte på, benyttes hiuttak som virkemiddel for å holde bestanden nede. Under hiuttak graver ansatte i Statens naturoppsyn (SNO) seg ned til hiet og avliver enten mor og unger, eller bare ungene. Av dyreetiske grunner er forslagsstillerne kritiske til slike uttak av jerv og mener at behovet for slike hiuttak av jerv må begrenses.

Det er påvist skrantesyke på enkelte villrein på Hardangervidda, i tillegg til forekomster av fotråte som særlig angriper kalver. Sykdomstilstanden er smertefull, og dyr med fotråte er vanligvis svært halte. Jerv livnærer seg blant annet av å ta syke og skadde villrein, og hindrer smitteoverføring av sykdom mellom dyr, en rolle ingen rovdyr på Hardangervidda i dag fyller. Mangelen på naturlige predatorer som jerv på Hardangervidda gjør at det i dag er et økosystem i ubalanse.

Å åpne opp Hardangervidda som leve- og yngleområde for jerv vil bidra til å gjenopprette en naturlig balanse i det biologiske mangfoldet på Hardangervidda og bidra til å holde villreinstammen frisk og sunn. Dette kan gjennomføres uten utsetting av jerv, men ved å tillate at jerv som vandrer inn kan etablere seg. Med jerv på Hardangervidda vil det også bli enklere for fjellrev å etablere seg, siden fjellrev delvis livnærer seg av kadavre som er etterlatt av jerv i høyfjellet.

Gaupe

Gaupe er det eneste kattedyret som lever vilt i Skandinavia, og den er sterkt truet i Norge. At gaupe er sterkt truet i Norge, innebærer at arten har høy risiko for å dø ut fra norsk natur. Rovviltforliket fra 2011 fastsatte et bestandsmål for gaupe på 65 ungekull av gaupe.

Jakt er den viktigste negative påvirkningsfaktoren på bestandsutviklingen av gaupe i Norge. I likhet med de andre store rovdyrene utføres det regulert kvotejakt på gaupebestandene i Norden. I tillegg påvirker ulovlig jakt bestanden negativt. Forslagsstillerne går inn for å øke bestandsmålet for gaupe i Norge til 75 ungekull hvert år.

Bjørn

Bjørnebinner i Norge har leveområder som ligger opp til områdene med binner i Sverige, Finland og Russland. De lever derfor hovedsakelig i de fem avgrensede områdene Pasvik, Anárjohka, indre Troms, østlige Nord-Trøndelag og østlige Hedmark. Hannbjørner bruker større områder enn binnene og kan streife over store områder.

Det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige ungekull for bjørn, som ble vedtatt i rovviltforliket i 2011, har aldri blitt nådd. Sonene som er satt av til bjørn er flere steder små og fragmenterte og ikke godt nok tilpasset bjørnenes naturlige leveområder og vandringsmønstre. Det er derfor vanskelig å unngå at bjørn vandrer inn i beitesoner med påfølgende tap av beitedyr.