Bakgrunn
I den norske strafferettspleien er det et økende fokus
på barns rettssikkerhet. Man vet at barn oppfatter og reagerer på
verden forskjellig fra voksne. Deres kognitive, emosjonelle og moralske
utvikling er ofte ikke ferdig før i starten av tjueårene, noe som
påvirker deres evne til å vurdere konsekvensene av egne handlinger
og utøve selvkontroll. Dette setter barn i en unik og sårbar posisjon,
spesielt når de er involvert i straffesaker, enten som mistenkte
eller vitner.
Det er en økende bekymring knyttet til kriminalitet begått
av yngre barn, spesielt de under 15 år. Disse barna står overfor
spesielle utfordringer, da de mangler fullt utviklede sosiale og
emosjonelle ferdigheter, og ofte kommer fra vanskeligstilte hjem.
Barnekonvensjonen, som er inkorporert i norsk rett,
setter en standard for hvordan barn skal behandles i straffesaker.
Den nasjonale lovgivningen har likevel mangler når det gjelder ivaretagelsen
av barns straffeprosessuelle rettigheter, og oppfyller dessverre
ikke den målsettingen som barnekonvensjonen, med tilhørende uttalelser
fra barnekomiteen, setter.