Bakgrunn
Velferdsstaten innebærer et helsevesen der folk som
trenger helsehjelp, får det når de trenger det. Skal det sikres
trygge og gode helsetjenester til befolkninga i hele landet må den
offentlige helsetjenesten styrkes, og regjeringa må sette foten
ned for veksten i de kommersielle aktørene.
Når det mangler helsepersonell, er det spesielt
viktig å sikre at de som faktisk trenger helsehjelp kommer raskere
til spesialist enn de som ikke trenger helsehjelp. Framveksten av
helseforsikringer og kommersielle aktører skaper et todelt helsevesen
med et skille i helsetilbudet basert på hvor mye man har på konto
og hvor man jobber.
Helseforsikringer er en måte å betale seg ut
av køen på. Det er veien til amerikanisering av helsevesenet.
Ved utgangen av 2022 hadde om lag 748 000 personer
privat helseforsikring. De aller fleste av disse får det dekket
av arbeidsgiver.
Andelen av befolkningen som har privat helseforsikring
har økt kraftig de siste 20 årene. Sykehusutvalget skriver at denne
utviklingen kan bidra til å svekke oppslutningen rundt en offentlig
finansiert helsetjeneste på sikt. I Sykehusutvalgets utredning (NOU 2023:8)
står det:
«Utvalget mener det også er en utfordring
at privat helseforsikring kan gi mer forbrukerstyrt etterspørsel etter
spesialisthelsetjenester, i stedet for at henvisninger baseres på
medisinsk indikasjon. Pasienter med helseforsikring kan båndlegge
tid hos fastlegen, og på samme måte vil det offentlige helsevesenets
oppfølging av pasienter som initielt er behandlet privat, beslaglegge knappe
ressurser.»
Legeforeningen har i flere år holdt kampanjen «Gjør
kloke valg», som tar sikte på å redusere undersøkelser og behandling
som pasienter ikke har nytte av og som i verste fall kan skade.
På kampanjesiden står det:
«En undersøkelse fra Danmark viser at
selv om allmennlegene forbinder private helseforsikringer med overbehandling
og ulikhet i helse, føler mange seg presset til å henvise pasienter
med slike forsikringer til undersøkelser og behandlinger som ikke
er medisinsk indiserte.»
De skriver videre:
«Tilfeldige funn fra unødvendige undersøkelser som
utløses fordi pasienten har privat helseforsikring kan føre til
videre utredning og behandling i det offentlige helsevesenet.»
Forslagsstillerne viser til et representantforslag
fra Arbeiderpartiet fra 2020, jf. Representantforslag 154 S (2019–2020)
der de skriver at helseforsikringer er
«[...] en sterk driver for en todeling
av helsetjenesten, fordi det gjør at betalingsevne og ikke helsefaglige
prioriteringer avgjør om man får hjelp.»
I samme forslag vises det til daværende helse-
og omsorgsminister Bent Høie sin uttalelse om at «hvis alle med
jobb har privat helseforsikring, kan det undergrave hele den norske
helsetjenesten».
Ifølge en oversikt Klassekampen har publisert,
har 32 av 70 statseide selskap privat helseforsikring for sine ansatte.
«Det vi er redde for er et klassedelt helsevesen»
sa nestleder i LO, Sissel Skoghaug, til Klassekampen i et intervju
om helseforsikringer. Som kommentar til statlig eide selskapers
bruk av helseforsikring, påpeker hun at det er rom for politisk
styring. Forslagsstillerne deler bekymringen og er enige i at staten
som eiere har et ansvar for at det offentlige helsevesenet ikke
blir svekket, og for å motvirke forskjeller i helsetilbud.