Bakgrunn
På oppdrag fra Helsedepartementet har Helse
Nord startet et omfattende arbeid med omstrukturering. Resultatet
av dette arbeidet vil ha konsekvenser for befolkningen i hele Nord-Norge.
Plassering av sykehus og sykehustilbud er grunnleggende for pasientsikkerhet,
stabilitet og beredskap. En så omfattende endring av sykehustilbudet
i hele Nord-Norge må besluttes i Stortinget, og ikke på foretaksmøte
slik det er lagt opp til i dag.
Arbeidsgruppe 1, som har hatt som oppgave å
se på ny sykehusstruktur, la 14. november 2023 fram sin anbefaling.
Denne vakte stor uro, da den foreslår å legge ned eller drastisk
endre funksjoner ved en rekke sykehus. Et mindretall i arbeidsgruppa
støtter ikke forslaget og kommer med svært tydelig kritikk av både
prosessen og resultatet.
Blant annet understreker mindretallet den svært vanskelige
økonomiske situasjonen Helse Nord står i, en bekymring som forslagsstillerne
deler. Dette er et spørsmål om politisk vilje til å finansiere helsetilbud
i hele landet, også der det er spredt befolkning og store avstander.
Mindretallet i arbeidsgruppe 1 viser også til
at det ikke har vært en god nok oppfølging av det interne omstillingsarbeidet
som er satt i gang, og at det er et stort potensial i å utvikle
både bedre funksjonsdeling og bedre arbeidsdeling. Mindretallet
mener videre at det har vært uhyre vanskelig å gjennomføre en utredning
over en så kort tidsperiode, og viser til at dette handler om et tilbud
som skal dekke 113 000 kvadratkilometer og 80 kommuner.
En gjentagende bekymring er bemanningssituasjonen
i Helse Nord og muligheten til å rekruttere faglig kompetente ansatte.
Situasjonen er allerede prekær, og det rapporteres om svært harde
arbeidsdager for helsepersonell. Forslagsstillerne mener at det
er gjort, og gjøres, for lite for å sikre bedre arbeidsforhold i
dag, og deler bekymringen til mindretallet i arbeidsgruppa for at nedskalering
og nedbemanning enkelte steder vil føre til en forverret bemanningssituasjon.
Man risikerer å skape mindre attraktive arbeidsplasser for nøkkelpersonell
både på sykehus som gjøres om til distriktsmedisinske sentre (DMS),
og på sykehus som mister kirurgisk akuttberedskap. Samtidig er det
ikke gitt at de som allerede var tilknyttet en tjeneste, ønsker
å flytte for å knytte seg til et annet tilbud.
Samhandlingsreformen har ført til at stadig
flere oppgaver forventes løst i kommunene, uten at dette har vært
fulgt opp med nødvendig finansiering. Det har ført til et sterkt
press på kommunenes helse- og omsorgsbudsjetter og også ført til
et økt behov for prehospitale tjenester. Forslagsstillerne er bekymret
for at ytterligere innstramminger og sentralisering i sykehusene
vil ha en stor påvirkning på kommunene, og mener at kommunene i
langt større grad burde vært involvert i prosessen knyttet til ny
sykehusstruktur.
Den pågående strukturprosessen tar heller ikke
høyde for de samfunnsmessige konsekvensene av endring i sykehusstruktur.
NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling
og ledelse peker på at sykehusstruktur har samfunnsmessige konsekvenser langt
ut over det som berører spesialisthelsetjenesten. Både forsvarskommisjonen
og totalberedskapskommisjonen peker på en desentralisert sykehusstruktur
som en vesentlig del av landets felles beredskap og sikkerhet. Vær-
og klimaendringer og påvirkningen på bosettingsmønstre er også åpenbare
hensyn som bør inkluderes i en vurdering av plassering av sykehus.
I en region som er preget av store avstander, dårlig vær, mørketid
og avhengighet av broer, ferjer og luftambulansetilbud, er det enda
klarere at de samfunnsmessige konsekvensene må inkluderes.
Situasjonen i Helse Nord har i lang tid vært
prekær, og det er behov for å sikre tiltak for hele regionen, knyttet
til både bemanning, pasienttilbud og beredskap. Med tid, klokskap
og forankring kunne dette lagt til rette for en god prosess for
hele Nord-Norge der premisset om likeverdige helsetjenester lå til
grunn. Nå er det i stedet lagt opp til en rask, udemokratisk prosess
som har store konsekvenser for en hel landsdel.