Bakgrunn
De siste 30 årene har Norge hatt høy innvandring fra
land med kulturer som skiller seg vesentlig fra den norske. Dette
gjør i seg selv integreringsarbeidet krevende. Det kan få alvorlige
konsekvenser dersom integreringen feiler og det etableres parallellsamfunn ved
siden av det norske samfunnet. Flere europeiske land har opplevd
denne problemstillingen i stort omfang. I Sverige har unge mennesker
i en årrekke blitt rekruttert til muslimske trossamfunn som har
en konservativ og ytterliggående tolkning av islam, noe som har
ført til høy rekruttering av svenske muslimer til ekstremistiske
grupperinger verden over. I Frankrike har myndighetene svært dårlig
kontroll på hvordan muslimske trossamfunn har utviklet seg, og har
i den senere tid blitt nødt til å iverksette drastiske tiltak for
å forsøke å gjenvinne noe av kontrollen.
En vellykket integrering krever mye av både
samfunnet og innvandrerbefolkningen. Integrering blir umuliggjort
dersom en gruppe av innvandrerbefolkningen ikke ønsker integrering
og heller søker segregering. Det er flere eksempler på at medlemmer
av muslimske trossamfunn bruker svært mye av sin fritid i lukkede miljøer
som ikke fremmer integrering. Unge mennesker med innvandrerbakgrunn
har stort behov for å omgås norske venner både i skolen og på fritiden
for å lære språk og bli godt integrert i samfunnet. Å få til god
integrering når mye av fritiden benyttes på koranskoler eller andre
tilbud i lukkede miljøer, er nærmest umulig. Dette skaper segregering,
og segregering er den største trusselen mot et velfungerende samfunn.
Organisasjonen Islam Net har anskaffet en eiendom
i Oslo som de ønsker å benytte som base i Oslo for arbeidet med
å få unge norske muslimer til å praktisere en veldig streng, salafi-inspirert
form for islam. Organisasjonen Islam Net beskrives av kjennere som
antidemokratisk og et springbrett for radikalisering. Sylo Taraku
og Vibeke Knoop Rachline beskriver i tankesmien Agenda salafister
og Islam Net slik:
«Salafister forfekter det ‘rene’ og ‘autentiske’
islam fra profeten Mohammeds tid og de tre generasjonene etter ham,
strippet for alle kulturelle tilpasninger, kontekstualiseringer
eller rasjonelle tolkninger gjennom islams historie. Det må presiseres
at Islam Net ikke støtter terror, men deres dogmatiske form for
islam og antidemokratiske holdninger (de er imot ‘menneskeskapte lover’)
kan likevel bidra videre til radikalisering.»
Det ble kraftige reaksjoner i hele det politiske
miljøet våren 2021, da planene til Islam Net om å etablere det såkalte
«Dawah-senteret» i Groruddalen ble kjent. Den gangen var det bred
lokalpolitisk enighet om at det ikke var ønskelig med etableringen
av et slikt senter i Oslo. Det ble på denne bakgrunn fremmet et
representantforslag fra Fremskrittspartiet om å gi kommunen en klar lovhjemmel
til å hindre organisasjoner og trossamfunn i å drive klart integreringshemmende
virksomhet, jf. Dok 8:135 S (2020–2021) og Innst. 406 S (2020–2021). Ved
votering i saken 20. mai 2021 ble det vedtatt at Fremskrittspartiets
forslag skulle vedlegges protokollen (vedtak 956) og følgende to
forslag ble vedtatt:
Vedtak 954 (2020–2021)
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
med forslag som gir kommunene bedre virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter
for barn og unge som kan bidra til radikalisering eller være i strid
med barns rettigheter eller likestillings- og diskrimineringsloven,
herunder:
-
en forpliktende samfunnskontrakt
for integrering i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner
-
mulighet til å kartlegge og føre tilsyn
med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning.»
Vedtak 955 (2020–2021)
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
med forslag om tiltak for å kartlegge omfanget av pengestøtte fra
utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig av om organisasjonen
mottar statsstøtte.»
Da det i mediene høsten 2023 rapporteres om
at organisasjonen Islam Net er i full gang med oppussing av lokalene
for det bebudede «Dawah-senteret» i Groruddalen, mener forslagsstilleren
det er nødvendig å fremme forslag om klar og utvetydig lovhjemmel
for å sette kommunene i stand til å hindre etableringen av slike
integreringshemmende tiltak. Det er slik forslagsstilleren ser det
avgjørende at norske kommuner rustes for å kunne nekte etablering
av denne typen integreringshemmende tiltak.