Bakgrunn
Trygge og gode fylkesveier
er en forutsetning for aktivitet, gode levekår og mer effektiv transportavvikling.
Like viktig som trygge og effektive veier er det at veiene er konstruert
slik at klima- og miljøbelastningen blir minst mulig. Norge har
i dag 97 746 kilometer med offentlig vei. Av dette er om lag 44 500
kilometer fylkesvei.
I 2002 vedtok Stortinget
en nullvisjon for hardt skadde og drepte i veitrafikken. Nullvisjonen
er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at
folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør
ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som en ikke kan godta, på
tross av de fordelene veitrafikken gir.
En nullvisjon for
antall drepte og hardt skadde i trafikken er viktig. Skal man være
i nærheten av å kunne nå dette målet, må det gjøres mer for å stanse
vedlikeholdsetterslepet på norske fylkesveier og satse på en utbedring
så flere av veiene får gul midtstripe. I Norge i dag er risikoen
for å havne i en alvorlig trafikkulykke høyere dersom du kjører
på en fylkesvei enn en riksvei.
Rådgivende Ingeniørers
Forening anslo i sin rapport fra 2021 at vedlikeholdsetterslepet
på fylkesveiene alene er på om lag 700 mrd. kroner. Fylkesveiene
har et så omfattende vedlikeholdsetterslep at det er vanskelig å
kunne se at dette kan tas igjen uten noe økt statlig finansiering.
Flere veier må få
gul midtstripe, og færre veier må ha hull, sprekker eller være for
smale til at to biler trygt kan passere hverandre. Forslagsstillerne
vil derfor investere mer i fylkesveinettet for å sikre varetransport
og framkommelighet i distriktene.
Forslagsstillerne
mener fylkesveinettet må styrkes gjennom en statlig tilskuddsordning
der midlene øremerkes fylkesveiene. Ordningen må legge til grunn
at fylkene skal velge ut veier ut fra to kriterier: forstørring av
bo- og arbeidsmarkedsregioner og viktige næringsveier. Prosjekter
for vedlikehold, fornying og utbedring skal prioriteres innenfor
dette. Satsingen på fylkesveinettet er viktig for videre utvikling
av distriktene.
Bruk av bompenger
for å finansiere veibygging har lang tradisjon i Norge. Forslagsstillerne
påpeker at det skal ligge et nytteprinsipp til grunn når man skal
kreve inn bompenger. Det betyr at
«de som betaler
bompenger skal ha nytte av tiltakene og at alle som har nytte av
tiltakene skal betale med bompenger».
I dag er hovedregelen
at veistrekninger som finansieres med bompenger, har en innkrevingstid
på 15 år. I en del tilfeller gir dette svært høye bompengetakster
for enkeltprosjekt der trafikkgrunnlaget er lavt. Dette kan være
belastende for folks økonomiske situasjon i en hverdag der de kan
være avhengige av å bruke bil til daglige gjøremål. Forslagsstillerne
påpeker at det likevel er viktig at disse veiene utbedres, og mener
det må vurderes om man for riks- og fylkesveier i prosjekt med lavt trafikkgrunnlag
kan øke nedbetalingen av veien til maksimalt 30 år.