Bakgrunn
Kritiske råmaterialer er essensielle for industriell teknologi
og utvikling i overgangen til et mindre oljeavhengig samfunn, og
etterspørselen etter slike kritiske råmaterialer vil fortsette å
øke. I Norge og Europa er man i dag avhengig av import for å dekke
egne behov for råmaterialer og sjeldne jordartsmineraler. Det er
av stor strategisk, industriell og etisk betydning at man blir mer selvforsynt
med råmaterialer. Mye utvinning av sjeldne jordartsmineraler foregår
i deler av verden med langt mindre strenge helse-, miljø- og sikkerhetsregler
enn i Norge og med store mangler innenfor menneskerettigheter og
arbeiderrettigheter.
I dag er Kina totalt dominerende i produksjon
av sjeldne jordartsmineraler, både innenfor egne grenser og på eier-
og utvinningssida i andre land. Strategisk avhengighet av Kina og
andre stormakter er en viktig diskusjon både etisk, strategisk og
sikkerhetspolitisk.
Fensfeltet i Ulefoss er en av de største forekomstene av
sjeldne jordartsmineraler i Europa. På det 4,5 kvadratkilometer
store feltet vet man at det kan være 30–50 millioner tonn sjeldne
jordartsmetaller, som neodym og praseodym, som er viktige komponenter
i produksjon av elmotorer, generatorer, elektronikk og militært utstyr.
Nome kommune har de siste årene tatt flere initiativer
for å sikre lokale ringvirkninger ved utvinning på Fensfeltet, blant
annet gjennom en egen strategi: Fensfeltet for utvikling i hele
Nome.
Til NRK 21. mai 2023 uttaler Nome kommune at
de er bekymret for at kinesiske selskaper skal overta driften av
forekomsten på Fensfeltet. «Me vil ikkje stå att med eit hol i bakken,
også flyt verdiane ut av landet», uttaler Kirsti Arvesen Nesheim,
som jobber med Fensfeltet i Nome kommune, til NRK. Kommunen ønsker
at staten skal komme på banen, for å sikre at verdiene på Fensfeltet
kommer Norge og lokalmiljøet til gode gjennom et statlig eid gruveselskap.
Statlige industrilokomotiver har vært grunnlaget for
industriutvikling i Norge, og det vil de uten tvil også være i overgangen
vekk fra fossiløkonomien. På samme måte som Statoil spilte en stor
rolle i utviklingen av oljeindustrien på norsk sokkel, burde statlige
industriselskaper spille en avgjørende rolle for fremtidige industrisatsinger.
Staten har også lang erfaring med å drive mineralvirksomhet både
på fastlandet og på Svalbard.
Statlige gruveselskaper har ikke historisk vært
en garanti for at mineralutvinning har blitt gjort på en skånsom
måte for naturen. Bruk av sjødeponi og ødeleggelse av natur har
dessverre også vært vanlig ved statlig drift av mineralvirksomhet.
Statlig drift i vår tid må være basert på samfunnets behov og ikke
investorers behov for avkastning. Det betyr at drift og utvinning
må være skånsom mot natur og matjord, respektere urfolks rettigheter,
og ikke sløse med verdifulle ressurser.