Bakgrunn
Eiendomsgiganten Samhällsbyggnadsbolaget (SBB) eier
nesten 400 norske velferdsbygg, blant dem flest barnehager. Selskapet
er i ferd med å gå konkurs, og eiendommene vil antakelig måtte selges.
Dette er eiendommer som er helt kritiske for velferdstilbudet i norske
kommuner. I dette forslaget argumenterer forslagsstillerne for at
måten eiendommenes markedsverdi ble bygget opp på, tilsier at disse
nå bør tilbakeføres til norske kommuner.
Eiendomsgiganten SBB er per i dag den største
private eieren av velferdseiendom i Norden. I hjemlandet Sverige
har forretningsmodellen til selskapet vært å kjøpe opp barnehage,
skole, omsorgs- eller andre bygg som er kritiske for velferdsstatens
tilbud til innbyggerne. Kommunene har gjerne hatt presset økonomi,
og har solgt byggene for å frigi kapital på kort sikt. SBB har så leid
byggene tilbake til kommunene, eller de private aktørene som tilbyr
velferdstjenesten i kommunens sted, til en høyere pris.
I Norge eier SBB først og fremst barnehagebygg.
Disse ble i hovedsak overdratt i to store transaksjoner med henholdsvis
Læringsverkstedet og Trygge Barnehager, for til sammen nesten 9
mrd. kroner. Byggene har i utgangspunktet vært subsidiert med rimelige
tomter, Husbanklån, momsfradrag og tilskudd til å betale gjeldsrenter.
Dette gjorde gevinsten for selgerne svært stor.
Forslagsstillerne viser til at Velferdstjenesteutvalget (NOU
2020:13) vurderte om slike salg kunne være rettsstridige.
Velferdstjenesteutvalget skriver at
«En slik leieavtale kan etter omstendighetene
være i strid med aksjeloven, skatteloven og andre særlover (for eksempel
barnehageloven).»
Det pekes på at med en slik avtale vil barnehagekonsernet
fortsette å disponere eiendommene, samtidig som kjøperen har en
relativt trygg og langsiktig inntektsstrøm. Forslagsstillerne viser
til utvalgets videre beskrivelse av dette:
«Eierne av barnehagekonsernet vil imidlertid
få realisert verdien av eiendommene. Under visse omstendigheter
vil det faktisk være hensiktsmessig for barnehagekonsernet å avtale
en høy fremtidig leiepris. Dette vil gjøre at man får ut en høy
gevinst på salgstidspunktet, mot at overskuddene i driftsselskapene
blir lavere i årene fremover.»
Rapporten «Kapitalstrukturer i private barnehager 2021»
fra Telemarksforsking bekrefter at det er nettopp dette som har
skjedd:
«Forskjeller i utgifter til lokaler ser
også ut til å henge sammen med eierskap til lokalene. Med forbehold
om at vi ikke har informasjon om standarden eller alderen på lokalene,
så ser det ut til å være klart dyrere å leie enn å eie lokalene.
Det er derfor interessant at stadig flere velger å leie lokalene,
med høyere kostnader som resultat.»
I dag står SBB på konkursens rand. Selskapet
har gjort enorme oppkjøp i tider med lavere finansieringskostnader,
men har vist seg å ikke ha rygg til å bære økende renter og endring
i valutakurs. Velferdseiendommene vil måtte selges.
Skattebetalerne og barnehagebarna har ingen
ting å vinne på et konkursutsalg av velferdseiendom på det åpne
markedet. Tvert imot vil dette føre til en situasjon som er enda
mindre oversiktlig.
Forslagsstillerne vil også framheve at en kartlegging av
NRK viste i år at antallet og eierandelen til internasjonale private
equity-fond har økt betydelig i norske velferdstjenester. Dette
er fond med ukjente eiere, og dermed ukjente interesser. Med krigen
i Europa som bakteppe mener forslagsstillerne det ville være svært
uklokt å la SBB holde et åpent konkurssalg inn i sårbar infrastruktur.
Forslagsstillerne vil minne om at så å si ingen
ting er kjent i offentligheten om innholdet i avtalene mellom SBB
og barnehagene, ut over at prisene gikk opp ved overdragelse, og
at barnehagene ensidig ble gitt ansvar for vedlikehold av byggene.
Man vet ikke når, og på hvilke vilkår, leiepriser kan reforhandles
og hvilke øvrige krav som stilles til leietakerne. I dagens usikre
økonomiske situasjon er det lite trolig at en ny eier vil stille bedre
vilkår til rådighet for barnehagene. Dette utgjør en helt unødig
risiko for den offentlige velferdstjenesten barnehager er.
Å kjøpe eiendommene tilbake til offentlig eie
vil være å trygge framtidig drift og sikre at pengene i sektoren
går til det de lovfestet skal gå til, altså komme barna til gode.
Det vil også redusere framtidig privat profitt i barnehagesektoren,
noe regjeringen også har stilt seg bak som mål. Imidlertid bør staten
ikke gå inn som kjøper på velferdsprofittørenes premisser. Slik
forslagsstillerne har redegjort for over, er det allerede omdiskutert om
subsidiene som har flytt til barnehagebyggene og muliggjort oppbygning
av store private formuer, er å anse som ulovlig næringsstøtte. Forslagsstillerne
mener dette må legges til grunn ved et kjøp.