Bakgrunn
Behovet for et grønt skifte i økonomien løftes
fram som årsak til et økende behov for en rekke råvarer og metaller.
Regjeringen har varslet en ny mineralstrategi og åpner for utredning
av gruvedrift på havbunnen. LO, Norsk Arbeidsmandsforbund, NHO,
Norsk Industri og Norsk Bergindustri la høsten 2022 fram en egen
strategi med anbefalinger for industriell satsing på sjeldne jordartsmetaller.
Felles for disse initiativene er at de ønsker
å sette fart i ny gruvedrift, mens det er uklart hvor godt de vil
bidra til den andre hovedoppgaven for ny, grønn næringsvirksomhet
i Norge: å kunne gjennomføres utslippsfritt og å levere på Naturavtalens
forpliktelse om 30 pst. representativt vern og 30 pst. restaurering
av natur innen 2030.
Det primære virkemiddelet for å sikre tilgang
til nødvendige mineraler og metaller må være økt effektivisering
og gjenvinning. Gjenvinningsgraden for de fleste metaller er i dag
lav, og det finnes store mengder av mange metaller som allerede
er utvunnet og i omløp. I en framtidig grønn og sirkulær økonomi
må gjenbruk og resirkulering av metaller være viktigere enn ny utvinning.
Forslagsstillerne mener man må legge til grunn et mineralhierarki,
etter modell av avfallshierarkiet, som fastslår at gjenbruk og resirkulering
av mineraler så langt som mulig skal prioriteres framfor ny mineralutvinning.
Likevel erkjenner forslagsstillerne at omstillingen til en grønn
økonomi vil kreve noe ny mineralutvinning.
Kritiske råmaterialer er uunnværlige for teknologier
i mange strategiske sektorer og for funksjonen til mange industrielle
økosystemer. De har stor strategisk betydning og høy forsyningsrisiko.
Etterspørselen etter disse materialene antas å øke, og Norge og
Europa er foreløpig avhengig av import for å dekke sitt behov, særlig med
tanke på det grønne og digitale skiftet. Det gjelder ikke minst
ulike sjeldne jordartsmetaller som er nødvendige i det meste av
moderne teknologi.
Kina har i dag over 90 prosent av verdens produksjon
av sjeldne jordartsmetaller. Det skaper en strategisk avhengighet
av Kina som blir stadig mer problematisk jo mer pågående Kina opptrer
internasjonalt.
I Kina skjer mye av mineralutvinningen i Øst-Turkestan
(Xinjiang), der det er godt dokumentert at undertrykkelsen av befolkningen
er hard, og der risikoen for at ressurser og varer produseres med
tvangsarbeid er stor. I Norge har det blant annet blitt avdekket
at dette gjelder forsyningskjeder for solcellepaneler.
For å sikre EUs tilgang til diversifisert og
bærekraftig forsyning av kritiske råmaterialer og redusere avhengigheten
av Kina presenterte EU-kommisjonen den 16. mars i år «Critical Raw
Materials Act». Formålet med rettsakten er å styrke EUs forsyningskjede
for kritiske råmaterialer, diversifisere EUs import for å redusere
«strategisk avhengighet», forbedre EUs overvåkingskapasitet når
det gjelder forstyrrelser i forsyningskjeden, og å øke resirkulering
av kritiske råmaterialer i EU.
Rettsakten gir en oversikt over strategiske
råmaterialer som er avgjørende for Europas grønne og digitale omstilling.
Forordningen inkluderer både kritiske og strategiske råmaterialer.
Videre setter den standarder for innenlandsk kapasitet for å diversifisere
EUs forsyning av kritiske råmaterialer innen 2030, med mål om
-
minst 10 pst. av
EUs årlige forbruk til utvinning,
-
minst 40 pst. av EUs årlige forbruk til
foredling,
-
minst 15 pst. av EUs årlige forbruk til
resirkulering,
-
maksimalt 65 pst. av EUs årlige forbruk
av hvert strategiske råmateriale på ethvert stadium av bearbeiding
skal komme fra et enkelt tredjeland.