Bakgrunn
Mattilsynet har nylig
gjennomført 582 uanmeldte tilsyn i norske svinebesetninger. 1 av
4 grisebesetninger hadde avvik knyttet til manglende eller ingen
behandling eller avliving av syke og skadde griser. Videre ble det gitt
115 hastevedtak hvor 25 av disse var vedtak om avliving grunnet
dyrenes alvorlige helsetilstand.
I noen tilfeller
der Mattilsynet påpeker alvorlige brudd på kravene til dyrevelferd,
blir ikke tilfellene anmeldt. Det kan eksempelvis dreie seg om situasjoner
der grisene blir holdt i et svært dårlig levemiljø med lite strø og
rotemateriale, eller om syke dyr som trenger umiddelbar veterinærhjelp
eller som blir vedtatt avlivet. Mattilsynet påpeker jevnlig at tidligere
pålegg ikke alltid blir fulgt opp, og at det på tross av gjentatte
tilsyn over mange år ikke foretas utbedrende tiltak, slik at de
dyrevelferdsmessige avvikene gjentar seg over tid.
Økokrim har i forbindelse
med de nylige funnene spurt hvorfor Mattilsynet ikke hadde anmeldt
noen av sakene der det var mange alvorlige funn. Det ble i denne forbindelse
vist til de nye retningslinjene som er utviklet i samarbeid mellom
Mattilsynet, politidistriktene og Økokrim i 2022. Dette er retningslinjer
som skal bidra til bedre og mer effektiv behandling av de mest alvorlige dyrevelferdssakene.
Økokrim har videre
tatt til orde for å øke strafferammen for alvorlig dyrevelferdskriminalitet
fra tre års fengsel til seks års fengsel. Dette vil gi politiet
flere virkemidler under etterforskningen av grove brudd på dyrevelferdsloven,
noe som vil være nødvendig for å kunne oppklare flere av sakene.
Økte strafferammer sier noe om hvordan samfunnet stiller seg til
alvorlig mishandling av dyr, og strengere utmåling viser at samfunnet
tar dyremishandling og dyrs lidelser på alvor. Å øke strafferammen
vil også gjøre at den kommer på nivå med regelverket i naturmangfoldloven
og lakse- og innlandsfiskeloven, som opererer med en øvre strafferamme
på seks år. Ifølge Økokrim er det ingen hensyn som tilsier at den
øvre strafferammen etter dyrevelferdsloven skal være lavere enn
disse. I tillegg er det en høyere strafferamme ved grovt skadeverk
enn ved grove brudd på dyrevelferdsloven. At skade på ting kan straffes
strengere enn skade på levende dyr, kan oppleves problematisk. Det
er også grunn til å tro at en strafferamme på seks år vil svare
bedre til den alminnelige rettsoppfatning når det kommer til dyrevelferd,
og at den vil bidra til å underbygge dyrs egenverdi.
Forslagsstillerne
vil samtidig understreke at det er de alvorlige og grove bruddene
på dyrevelferdsloven som bør anmeldes og etterforskes. Det er Mattilsynet som
fører tilsyn med daglig drift og reagerer mot mindre regelverksbrudd.
Forslagsstillerne mener også at de aller fleste bønder driver seriøst
og har som utgangspunkt at dyrene skal ha det bra. Seriøse aktører
må alltid møtes med tillit og forståelse. Norge har gode forutsetninger
for en god dyrehelse og god dyrevelferd. God dyrevelferd er et kvalitetsstempel
og er derfor med på å plassere norsk matproduksjon i verdenstoppen
på kvalitet. I noen av tilfellene der alvorlige brudd på dyrevelferd
avdekkes, har dette sammenheng med den enkelte bondes situasjon
og psykiske helse. Forslagsstillerne har ikke til hensikt å stemple
en hel næring, men snarere reagere mot rettsstridige og alvorlige
tilfeller av dyremishandling samt gi politiet verktøy til å avdekke
flere alvorlige tilfeller av dyreplageri. Det er også viktig å understreke
at forslagene ikke er begrenset til produksjonsdyr, men også handler
om kriminalitet som begås mot kjæledyr og andre dyregrupper.