Finansiering
av kollektivtrafikken
Det har over tid
vært en utvikling hvor bilistenes penger ikke bare brukes på vei,
men på å finansiere andre trafikanters transporthverdag. Det grelleste
eksempelet på dette er Oslopakke 3, der bare om lag 10 prosent av
bilistenes bompenger brukes på veiformål. I byområdene med bypakker
er det først og fremst andre trafikanter som nyter godt av bilistens
penger. For biltrafikken innebærer bypakkene både høyere kostnader
og ofte økt reisetid grunnet reduserte fartsgrenser.
Bypakker er en avtale
mellom staten og de største byområdene, hvor staten og kommunene/fylkeskommunene
deler prosjektkostnadene for viktige kollektivtransportprosjekter
og infrastrukturinvesteringer. De største byområdene som går inn
under ordningen i dag, er: Oslo og Akershus (Viken), Bergen, Trondheim
og Nord-Jæren.
For byområdene er
kollektivtrafikken viktig for en god avvikling av den daglige trafikken
og for å ha effektive transporttilbud for flest mulig.
Det er likevel ulogisk
og urettferdig at store deler av finansieringen av kollektivtrafikken
hentes fra bilister. Forslagsstillerne mener derfor det er på tide
med en ny finansieringsordning for kollektivtrafikken i byområdene.
Det er naturlig at staten bidrar med midler til disse store prosjektene,
men det må stilles krav til den lokale finansieringen som i større
grad ansvarliggjør de lokale beslutningstakerne. Den lokale delen
av finansieringen hentes fra fylkeskommunale/kommunale budsjetter for
at de statlige midlene skal utløses.
En slik ordning vil
styrke kollektivtransporten i byene slik at folk flest som ønsker
å ta bussen eller toget, har et godt tilbud. Samtidig unngår man
at en enkelt trafikantgruppe skal belastes med så godt som alle
kostnader. Det gir både en mer forutsigbar finansiering og en mer
rettferdig fordeling av finansieringsbyrden.