Fosfor er i dag stort
sett forurensing, men kan bli en stor og verdifull ressurs i en
mer sirkulær norsk økonomi
Fosfor
er nødvendig for all matproduksjon og er sentralt for forsyningssikkerheten.
Verdens kjente forekomster av fosfor er så begrensede at det raskt
blir nødvendig for alle land å begynne å gjenvinne fosfor. EU har ført
opp fosfor på sin liste over kritiske råvarer.
På tross av at fosfor
er en knapp ressurs, sløses det svært mye med fosfor i Norge. I
landbruket gjenbrukes en del fosfor i form av gjødsling med husdyrgjødsel, men
mye gjenbrukes ikke. En stor del av fosforet i mineral- og husdyrgjødsel
blir ikke tatt opp av planter og kan bli skylt ut i innsjøer, fjorder
og kystområder.
Den mest nærliggende
ressursen for gjenvinning av fosfor er de store mengdene avfall
og kloakk fra husdyr og mennesker, som i prinsippet inneholder alt
fosfor som er tilført gjennom maten, men som i dag knapt utnyttes
og i stedet fører til forurensing. I Norge utgjør slam (fiskeavføring
og fôrrester) fra havbruksnæringen en stor del av dette.
En definisjon på
forurensing er «ressurs på feil plass». Slam fra havbruk er et godt
eksempel på dette. Utslipp av fosfor i elver, innsjøer og til dels
fjorder og kystområder kan føre til overgjødsling, redusert vannkvalitet
og endring i økosystemer. Fosforinnholdet i oppdrettsslam er samtidig
en svært stor og verdifull ressurs som nå ikke utnyttes, men som
kan erstatte fosfor som i dag importeres.
I 2020 ble det tilført
omtrent 12 000 tonn fosfor til kystområder i form av slam fra oppdrettsanlegg.
Det er nær fire ganger mer enn alle andre kilder til tilførsel av fosfor
til kystområder til sammen, og om lag 3 000 tonn mer fosfor enn
det jordbruket tilføres årlig gjennom mineralgjødsel.
Sløsing med fosfor
har et sikkerhetspolitisk aspekt. Fosfor utvinnes fra fosfatstein.
Flere av de største fosfatsteinprodusentene i verden er regimer
som norsk matproduksjon ikke bør være for avhengig av. Kina, Marokko,
Russland og Jordan er i dag de største produsentene av fosfatstein
i tillegg til USA. De største fosfatreservene i verden ligger i
Marokko, der en betydelig andel ligger i det ulovlig okkuperte Vest-Sahara,
som norske myndigheter fraråder næringslivet å handle med.
Den store økningen
i matvareprisene det siste året er i stor grad forårsaket av mangel
på gjødsel og høye energipriser. Mer gjenbruk av fosfor kan både
redusere presset på verdens matvaresystemer og gjøre Norges og verdens
langsiktige matforsyning sikrere.
I tillegg til å inneholde
mye fosfor kan slam fra havbruk være en stor ressurs for produksjon
av biogass, jordforbedringsmiddel og mat til insekter som kan inngå
i fôrproduksjon. Teknologi og bedrifter som kan utnytte dette råstoffet,
eksisterer og kan ekspandere og utvikle nye verdikjeder hvis tilgangen
økes.
Et av de mest opplagte
tiltakene for å gjøre norsk økonomi mer sirkulær er derfor å endre
slam fra havbruksnæringen fra å være forurensing og ressurssløsing i
en lineær verdikjede til å bli en ressurs for næringsliv og mat-
og energiproduksjon.