Digitale
og trykte læremidler i norsk skole
Spørsmålet om leseforståelsen
på skjerm er høyaktuelt i Norge. Mens mange av topplandene i PISA-undersøkelsene
har en moderat bruk av digitale hjelpemidler i skolen, er Norge
bare slått av Danmark blant OECD-landene. Daglig bruk av nettbrett
i skolen har doblet seg fra 2015 til 2019, og i skoleåret 2020/2021
hadde åtte av ti elever sin egen iPad, PC eller Chromebook, ifølge
professor Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo. Norske elever
er også blant de som bruker skjerm mest på fritiden i OECD-området.
I Norge, som i mange
andre land, har dessuten IKT-opplæringen av lærerne i mange tilfeller
vært sviktende. Noen kommuner har investert i etter- og videreutdanning for
lærerne i digitale verktøy, men Monitor-undersøkelsen fra 2019 viser
at norske lærere først og fremst får digital kompetanse fra prøving
og feiling, selvstudium og veiledning fra kolleger snarere enn fra
mer systematisk skolering.
Ikke nok med at IKT-bruken
er svært høy, og at opplæringen har vært mangelfull, det er også
en lærebokkrise i norsk skole i dag. I en undersøkelse fra Utdanningsforbundet
i 2021 sier tre av fire tillitsvalgte lærere i norske grunnskoler
og om lag halvparten av lærerne på videregående og yrkesfag at deres
skole i liten grad hadde økonomiske midler til å fornye læremidlene
etter innføringen av fagfornyelsen i august 2020. Utdanningsforbundet
melder om at svært mange kommuner og skoler ikke kjøper inn trykte
lærebøker, at elever og foreldre sier at de ønsker trykte læremidler,
uten å bli hørt, og at mange kommuner og skoler satser alt på nettbrett,
uten at lærerne har vært involvert i prosessene.
Dette inntrykket
bekreftes i forslag til statsbudsjett for 2022, der Kunnskapsdepartementet
skriver at forlagene melder om en vesentlig økning i kommunenes
etterspørsel etter digitale læremidler og en tilsvarende nedgang
i salget av trykte lærebøker. I mangel på trykte lærebøker bruker
mange lærere unødig mye tid på å finne og kopiere artikler og stoff
som er oppdatert og relevant for undervisningen. Resultatet er at
det er kø på kopimaskinen i skolene, og at det trolig kopieres langt
mer enn det avtalen om kopiering gir adgang til. Lærere, elever
og foreldre sliter med å holde styr på alle papirkopiene. De største
taperne er elevene som ikke får gode nok læremidler.
En hovedårsak til
mangelen på lærebøker er at det bare har vært bevilget om lag halvparten
så mye midler til kjøp av nye læremidler til fagfornyelsen sammenliknet
med læreboksatsingen i Kunnskapsløftet. Samtidig har kommunene vært
trege til å rapportere om hvordan de bruker de knappe midlene til
trykte læremidler som har blitt bevilget.
Utdanningsforbundet
melder om at det nærmest i det skjulte foregår en omlegging hvor
mange skoler tvinges bort fra trykte lærebøker og over til digitale
læremidler av økonomiske hensyn. Pedagogiske hensyn kommer ofte
i annen rekke, og lærerne blir i liten grad tatt med på råd. Dette
er stikk i strid med politiske ønsker om en skole som setter kunnskap
først, særlig når man vet hvor viktig trykte lærebøker er for elevenes
leseforståelse.
Hva sier så OECD-tallene
og forskningen om norsk skole? Utgangspunktet er i hvert fall ikke
det beste, i lys av OECDs funn om at IKT-bruk over OECD-snittet,
der Norge befinner seg, henger sammen med dårligere skoleresultater.
Norske elevers leseferdigheter er dårligst i Norden og omtrent uendret
fra 2000 til 2018, ifølge OECD. Norske elevers leseglede falt nest
mest i hele OECD-området etter Tyskland fra 2009 til 2018, og norske
elever er nesten på bunnen i OECD i tid brukt på å lese for fornøyelsens
skyld.
Også i Norge er det
slik at elever som i størst grad leser trykte bøker, viser bedre
leseforståelse og større leseglede enn dem som oftest leser digitale
bøker, etter at det er korrigert for elevenes og skolenes sosioøkonomiske
bakgrunn, ifølge OECD. I Norge leser elevene litt mer skjønnlitteratur
på skolen enn OECD-snittet, mens de ligger godt under snittet og
er dårligst i Norden når det gjelder lesing av lange tekster, tekster
som generelt egner seg best på papir. I matematikk er riktignok
Norge et av få land der det er en positiv sammenheng mellom IKT-bruk
i matematikktimene og resultater på PC-baserte matematikkoppgaver.
Det er også noen
gode norske studier. Da nasjonal kartleggingsprøve i lesing for
eksempel gikk fra å være på papir til å bli digital i 2015, benyttet
forskere muligheten til å teste en leseforståelsesprøve i to versjoner,
en på papir og en digital. Forskerne fant at elevene uansett ferdighetsnivå
presterte bedre på papirversjonen enn på den digitale versjonen. Dette stemmer overens med en annen studie
som har vist dårligere karakterer når en prøve tas digitalt, sammenliknet
med papir.