Bakgrunn
Norge og verden står
overfor utfordringer og omstillingsbehov som særlig krever høy realfagskompetanse.
I en kronikk i nettavisen Khrono beskrev rektorene Anne Borg og
Svein Stølen ved NTNU og UiO, sammen med administrerende direktør
Ole Erik Almlid i NHO, utfordringen tydelig under overskriften «Realfagskrisen kan
stoppe det grønne skiftet i Norge»:
«Klarer Norge ikke
å bryte dette mønsteret, kan vi tape terreng i konkurransen om grønne
og digitale løsninger og dermed gå glipp av store bærekraftige verdiskapingsmuligheter.»
Regjeringen Solberg
og Høyre har gjennom mange år satset på realfagene av samme grunn.
Skal man sikre Norges omstillings- og konkurranseevne, er man nødt til
å lykkes med å styrke realfagskompetansen hos elevene og sikre rekruttering
av studenter og kandidater til realfagsutdanningene og relevante
teknologiske fag. Dette er ikke gjort i løpet av noen få år. Det
krever en langsiktig og koordinert satsing på alle nivå i utdanningssystemet
og samarbeid med relevante fagmiljøer.
I realfagsstrategien
til regjeringen Solberg, «Tett på realfag», var utgangspunktet klart:
«Bak hvert
hus ligger måling og bak hver brønn en beregning. Bak hver dose
medisin ligger et regnestykke, og bak hver eneste digitale kommunikasjon
ligger det en kode. Realfaglig forståelse er viktig for den enkelte, for
å forstå samfunnet vi lever i og for å mestre hverdagen.
[...]
Realfagene er viktige
for å løse de store utfordringene vi har foran oss. I Norge står
vi overfor et grønt skifte, en eldrebølge og nye teknologier som
påvirker nær sagt alle deler av livene våre. Verden skal utvikle
nye energiløsninger, bekjempe sykdommer og løfte mennesker ut av
fattigdom.[...]»
Behovet i norsk næringslivet
for IKT- og realfagskompetanse er stort og voksende. Kompetansebarometeret
til NHO peker på at det er et særlig behov for ingeniører og IKT-kompetanse,
og at mangelen på ansatte med rett kompetanse hindrer vekst.
I rapporten Oslo
Economics laget på vegne av NHO og LO i 2022, pekte de på at ønsket
utvikling i det grønne skiftet innebærer store endringer i både
etablerte og nye bransjer. For å lykkes med dette er de helt avhengig
av nødvendig og rett kompetanse. Hvis dette mangler,
«kan det forsinke
det grønne skiftet, og svekke norsk konkurranseevne og verdiskaping».
De siste tallene
til Utdanningsdirektoratet i januar 2023 viste en nedgang i valg
av de fleste programfag innen realfag. Særlig opplevde matematikkfagene
en sterk nedgang sammenlignet med året før. Det er avgjørende at
realfagsrekrutteringen starter tidlig, og at man bygger både kompetanse
og interesse for realfagene blant barn og unge.
Dette arbeidet starter
tidlig. Allerede i barnehagen er læringen av tall, former og natur
sentralt og et tydelig bevis på hvordan en er avhengig av en grunnleggende forståelse
av naturfag og matematikk ikke bare for å klare seg i både skole
og opplæring, men også i livet generelt. Samtidig er disse fagene
et utgangspunkt for utforsking, undring og utvikling og gir muligheter
for interessante og praktiske innganger til læring i barnehage,
skole og utdanning.
TIMMS er en internasjonal
undersøkelse som måler elevenes kompetanse i realfag, og for 5.
klasse viser undersøkelsen at:
«Norske 5. trinnselever
oppnår svært gode resultater i matematikk. De skårer høyest sammenlignet
med jevnaldrende i Norden, og er blant de høyest presterende i Europa.
De norske 5. klassingene har også gode prestasjoner i naturfag.
Her er de norske resultatene på nivå med de svenske, mens finske
elever skårer litt høyere.»
Norske elever har
altså et svært godt grunnlag når det gjelder realfagskompetanse,
men man ser dessverre at elevers motivasjon for realfag svekkes
betydelig ved overgangen til ungdomsskolen. Særlig ser en at jenter har
lavere motivasjon og selvtillit i realfag på ungdomstrinnet.
Elevenes resultater
ut av grunnskolen kan gi utfordringer for videre realfagssatsing
for mange ungdommer, og særlig i matematikk har norske elever et
svakt utgangspunkt ut av ungdomsskolen. I dag går nesten 1 av 5
elever ut av grunnskolen med standpunktkarakter 1 eller 2 i matematikk.
Resultatene for dem som tas opp til skriftlig eksamen i matematikk,
er enda verre, hvor om lag 40 prosent får karakteren 1 eller 2.
Samtidig ser man særlig store forskjeller i resultater basert på
foreldrenes utdanningsnivå.
Dette utgangspunktet
gir utfordringer også i videregående skole. Blant dem som tar den
enkleste matematikken (praktisk matematikk) på VG1, får halvparten
av elevene karakteren 1 eller 2, og manglende kompetanse i matematikk
gjør det vanskelig for mange å kunne velge en realfaglig vei videre
i opplæring og utdanning. Og på nasjonal deleksamen i matematikk
for studenter på grunnskolelærerutdanningen strøk hele 33 prosent
av elevene i 2022.
TIMMS-undersøkelsen
viser også at norske elever har hatt en nedadgående tendens i resultatene
i både matematikk og naturfag fra 2015 til 2019 på ungdomsskolen.
Nedgangen i naturfag tilsvarer omtrent et halvt skoleårs læring,
og for matematikk om lag et tredjedels år. Det pekes blant annet
på at Norge har relativt få naturfagstimer sammenlignet med andre
land.
I Finland har ungdomsskoleelevene
142 naturfagstimer på ungdomsskolen. Sverige har 131, og det internasjonale
gjennomsnittet ligger på 138 timer. Norge har til sammenligning
kun 88 timer naturfag på ungdomsskolen per trinn.
Regjeringen Solberg
innførte i 2016 ekstra naturfagstimer på barneskolen, og Høyre har
ved behandlingen av de to siste statsbudsjettene også foreslått
å heve antallet naturfagstimer på ungdomsskolen med én ekstra time
i uka på hvert trinn.
I kommentarene til
TIMMS 2019 pekte også forskere ved UiOs institutt for lærerutdanning
og skoleforskning på at i tillegg til færre naturfagstimer har for
få lærere som underviser i naturfag, tilstrekkelig fordypning i
faget, og for få deltar i etter- og videreutdanning.
Det er viktig å sette
inn en innsats gjennom hele utdanningssystemet, og tiltakene må
bygge på hverandre for å løse disse utfordringene i årene som kommer.
Arbeidet ble startet av regjeringen Solberg gjennom en stor satsing
på et kompetanseløft for lærere, økte krav til fordypning i matematikk,
lærespesialister, nye læreplaner og styrking av talentsentrene i
realfag.
I rekrutteringen
til høyere utdanning har mange fag hatt en sterk vekst grunnet både
større ungdomskull og økt kapasitet i antall studieplasser. I årene
som kommer, vil det være en større konkurranse om studentene, og
også et behov for enda tydeligere å forvente at sektoren dimensjonerer
og tilpasser kapasiteten for å dekke kunnskaps- og kompetansebehov.
Søkningen til informasjonsteknologifag
har økt med over 140 prosent det siste tiåret, samtidig som antallet
planlagte studieplasser har økt fra om lag 1 550 til over 2 800
plasser. Andelen kvinner blant de som har fått tilbud om studieplass
innen IKT, har økt fra under 20 prosent til over 30 prosent i den
samme perioden. Andre teknologiske fag som ingeniør, sivilingeniør,
maritime studier og arkitekt hadde en sterk vekst under pandemien,
og selv med en naturlig nedgang i antallet som søkte utdanning etter
pandemien, har disse opplevd en vekst på nesten 5 prosent siden
2019.
Realfagsutdanningene
opplevde en sterk vekst i søkningen frem til 2017, men har siden
hatt en nedadgående trend. For å håndtere og sikre en tilstrekkelig
rekruttering til disse fagene er det avgjørende å lykkes med å løfte
realfagskompetansen tidligere i opplæringsløpet.
Et koordinerende
og retningsgivende strategidokument er både nyttig og viktig i det
videre arbeidet. Regjeringen Støre valgte å ikke fornye regjeringen
Solbergs realfagsstrategi, samtidig som de fjernet midlene til en ekstra
naturfagstime på ungdomsskolen, kuttet lærerspesialistene, skrotet
kompetansekrav i matematikk og ikke lenger har en tydelig prioritering
av etter- og videreutdanning i basisfagene i skolen. Dette er feil
grep i en tid hvor behovet for denne typen kompetanse er økende.
En rekke utdanninger
og arbeidsplasser med utgangspunkt i realfagene løfter også avgjørende
sikkerhetspolitiske spørsmål som må håndteres for å sikre at sensitiv
kunnskap og kompetanse ikke kommer på avveie. Samtidig er det en
rekke stillinger i Norge som er viktige for norsk beredskap, som
krever sikkerhetsklarering av ansatte, deriblant mange tilfeller
hvor kun norske statsborgere kan klareres. Det er stadfestet et
økende behov for å styrke utdanningene og rekrutteringen innen blant
annet muliggjørende teknologier, digital sikkerhet og kryptologi
for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
Det er behov for
en sterk satsing på realfag i skole og utdanning i årene som kommer,
og første steg bør være at det legges frem en fornyet realfagsstrategi
som bygger på strategien fra 2015–2019.
Regjeringen Solbergs
realfagsstrategi 2015–2019 hadde fire hovedmål:
-
Barn og unges kompetanse
i realfag skal forbedres.
-
Andelen barn og unge
som presterer på lavt nivå i matematikk, skal reduseres.
-
Flere barn og unge
skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag.
-
Barnehagelæreres
og læreres kompetanse i realfag skal forbedres.
Strategien
innebar både en tydelig retning gjennom strategidokumentet og også
årlige publikasjoner kalt realfagsbarometeret og årlige
tiltaksplaner fra Kunnskapsdepartementet som skal vise sammenheng
mellom mål, hovedgrep og tiltak.
Hovedgrepene inkluderte:
-
Gjennomgå og fornye
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver for å styrke det realfaglige
innholdet.
-
Gjennomgå og fornye
læreplaner for realfag i grunnskolen og for fellesfag og programfag
i videregående opplæring.
-
Bidra til å videreutvikle
muligheter for varierte realfaglige læringsarenaer.
-
Styrke barnehagers,
skolers og eieres kompetanse til å velge og anvende gode læremidler
og læringsressurser.
-
Bidra til at elever
som strever i matematikk, blir identifisert og fulgt opp tidlig
med effektive tiltak.
-
Bidra til at elever
som presterer høyt, får utnyttet sitt potensial i realfag gjennom
tilpasset opplæring og muligheter for forsering.
-
Heve kompetansen
i barnehage og skole gjennom videreutvikling av tiltak i strategiene
Kompetanse for fremtidens barnehage, Lærerløftet og Kompetanse for
kvalitet.
Samtidig
var et hovedtiltak i strategien å etablere realfagskommuner. I 2015 ble
det derfor etablert 34 slike kommuner, som skal utarbeide egne strategier,
gjennomføre et forsterket arbeid med å bedre resultatene i realfag,
styrke samarbeid med kunnskapsmiljøer og sikre en god rekruttering
av realfagslærere.
Strategien må også
sees i sammenheng med andre tiltak regjeringen Solberg iverksatte,
som vil gi resultater over tid, slik som fagfornyelsen, som legger
til rette for mer praktisk og variert undervisning, kompetanseløft og
kompetansekrav for lærere, tidlig innsats og plikt til intensivopplæring
for elever som bli hengende etter blant annet i matematikk, og satsing
på lærerspesialister i begynneropplæring og realfag.
Norsk institutt for
studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) leverte i 2021
en sluttrapport med en evaluering av realfagsstrategien Tett på
realfag (2015–2019). Denne rapporten fulgte opp tre delrapporter
som evaluerte ulike temaer og faser gjennom strategiperioden. Rapporten
ga et godt grunnlag for å forsterke kommende strategier og tiltak
for å løfte realfagskompetansen blant norske elever.
Sluttrapporten pekte
på at det er for tidlig eller vanskelig å finne målbare indikatorer
på alle tiltakene i strategien gitt den korte perioden den har vært
i effekt. Samtidig har den også flere oppløftende poenger:
-
Det har vært svært
bra aktivitet på grunn av strategien, og det har bidratt til økt
bevissthet knyttet til arbeid med realfag i barnehage og skole.
-
Det pekes på at realfagsstrategien
har bidratt til å øke andelen lærere som oppfyller kravene for å undervise
i matematikk.
-
Korrigert for andre
tiltak som også er gjennomført for å løfte skolen, indikerer funnene
at strategien mer sannsynlig har forbedret elevenes resultater i realfag
enn redusert dem.
Rapporten
peker på at strategien har blitt godt mottatt, særlig i barnehagene.
Også mange av de utvalgte «realfagskommunene» mener de har hatt
godt utbytte av strategien, og at dette har gitt dem større evne
til å få gjennomført forbedringer i sitt arbeid med realfagsopplæringen.
Særlig har samarbeid i realfagsnettverk og nasjonale sentre for
realfag vært opplevd som verdifullt.
Sluttrapporten anbefaler
også en rekke oppfølginger av realfagsstrategien, deriblant å styrke
tilbudet av naturfagsprøver for tidlig å fange opp elever som presterer
høyt eller lavt, se nærmere på betydningen av realfagsorienterte
valgfag på ungdomsskolen for senere fagvalg og sikre lærerne bedre
oversikt over realfagstilbud.
Forslagsstillerne
mener det er nødvendig å fortsette det viktige realfagsløftet fra
regjeringen Solberg og videreføre en tydelig strategi for dette
gjennom hele oppvekst-, opplærings- og utdanningsløpet med grep
og tiltak som følges opp over tid. Strategien bør sees i sammenheng
med oppfølgingen av Stortingets vedtak fra februar 2022 om en reform
av ungdomsskolen, jf. Vedtak nr. 374 (2021–2022).
En ny strategi bør
videreføre flere av de sentrale elementene i strategien fra 2015–2019,
men også inkludere:
-
Krav til lærernes
kompetanse og dertil behov for videreutdanningstilbud.
-
Rekruttering og kvalifisering
av lærere i matematikk og realfag.
-
Oppfølging og tiltak
rettet mot både høyt- og lavtpresterende elever.
-
Tiltak som bidrar
til å utnytte handlingsrommet i fagfornyelsen for mer praktisk og
variert undervisning.
-
Sommerskole som kan
øke interessen for realfag, og intensivkurs for elever som henger
etter eller har et svakt utgangspunkt før videregående skole.
-
Flere undervisningstimer
i naturfag, slik at Norge er mer på nivå med andre nordiske land.
-
Å gi elevene i siste
del av ungdomsskolen mulighet til å velge enten praktisk eller teoretisk
matematikk i deler av undervisningstiden.
-
En vurdering av
studie- og karriereveiledningen i skolen.
-
Samarbeid med aktører
utenfor skolen som for eksempel «Jenter og teknologi».
-
Hvordan beredskaps-
og sikkerhetssituasjonen nå påvirker behovet for økt rekruttering
og uteksaminering av kandidater som kan sikkerhetsklareres.
Strategien
bør utarbeides i samarbeid med organisasjonene i sektoren, relevante
kunnskapsmiljøer på universitet og høyskoler og nære samarbeidsparter
i realfagsundervisning og tilbud i og rundt skolen. I arbeidet med
strategien bør det også sees hen til realfagssatsingen i andre nordiske
land.