Aftenposten og NRK
har avdekket at det er bortimot risikofritt å begå arbeidslivskriminalitet
i Norge. Ifølge en artikkel i Aftenposten 21. november 2022 har a-krimsenteret
i Kristiansand sagt følgende:
«Den økonomiske gevinsten
er enorm og risikoen for å bli oppdaget svært liten. Arbeidslivskriminalitet lønner
seg i Norge».
I samme artikkel
kommer det frem at Arbeidstilsynet ikke kan gi overtredelsesgebyrer
til privatpersoner som har en ledende rolle i en virksomhet, selv
om vedkommende bevisst har brutt arbeidsmiljøloven og profittert
på det.
Dette er et hull
i lovverket, fordi virksomheter som blir ilagt overtredelsesgebyr,
ofte slår seg konkurs. I slike tilfeller har ikke Arbeidstilsynet
noen å sende gebyret til. Overtredelsesgebyret faller automatisk
bort ved konkurs, men den ansvarlige personen kan sitte igjen med profitten
på lovbruddene. Vedkommende kan også starte en ny virksomhet og
fortsette å bryte loven.
Slik lovverket er
i dag, har ikke samfunnet gode nok verktøy til å stanse og straffe
mange av bruddene på arbeidsmiljøloven. For å tette dette hullet
i lovverket kan man endre arbeidsmiljøloven § 18-10 om overtredelsesgebyr.
Der heter det i paragrafens første ledd:
«Arbeidstilsynet
kan ilegge en virksomhet overtredelsesgebyr dersom noen som har
handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser som
nevnt i § 18-6 første ledd. Overtredelsesgebyr kan ilegges selv om
ingen enkeltperson har utvist skyld. Overtredelsesgebyret tilfaller
statskassen, og kan maksimalt utgjøre 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden.»
«Virksomhet» betyr
i denne sammenhengen en bedrift, eller et organisasjonsnummer. Det
er veldig mange virksomheter som går konkurs hvert år. I mange tilfeller
er det mistanke om konkurskriminalitet, altså at ledende personer
tapper virksomheten for penger før konkursen og lar samfunnet overta
tapet. Svært få blir straffet for konkurskriminalitet. Hvis Arbeidstilsynet
får mulighet til å stille ledende personer ansvarlig for gebyret
som virksomheten blir ilagt, kan det økonomiske tapet samfunnet
har ved konkursen, sendes videre til bakmenn som profitterer på
lovbruddene. På den måten vil det bli mindre lønnsomt å drive med
arbeidslivskriminalitet. En slik lovendring vil sannsynligvis også
ha en preventiv effekt.
Forbrukertilsynet,
Luftfartstilsynet, Finanstilsynet, Justervesenet og Lotteritilsynet
kan i dag gi overtredelsesgebyr til personer, ikke bare virksomheter.
Det burde derfor være mulig å gi Arbeidstilsynet det samme verktøyet.