Bakgrunn
Siden Russlands invasjon
av Ukraina har utenlandsk etterretning fått større oppmerksomhet
i det offentlige ordskiftet. Mandag 24. oktober 2022 ble en brasiliansk
statsborger pågrepet på vei til jobb i Tromsø. Mannen jobbet som
forsker på Universitetet i Tromsø, og Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) mener mannen egentlig jobber for russiske myndigheter. Han
er nå mistenkt for ulovlig etterretning som kan skade både norske
og utenlandske sikkerhetsinteresser. Politiets sikkerhetstjeneste
mener at personen er i Norge under falskt navn og falsk identitet.
Mannen kom til Norge på et forskeroppdrag ved Universitetet i Tromsø
høsten 2021.
Problemstillingen
om utenlandsk etterretning er imidlertid ikke ny. Både PST og E-tjenesten
har over flere år advart mot høy etterretningstrussel mot Norge. PST
har blant annet også skrevet følgende i sine trusselvurderinger
når det gjelder forsknings- og utdanningsområdet:
«… å tilby forskere
med spisskompetanse lukrative økonomiske avtaler, er også virkemidler
PST vet blir benyttet. Slike incentiver kan legge til rette for
at sensitiv informasjon, kunnskap og teknologi tilfaller den utenlandske
aktøren.»
Ved behandlingen
av Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter – Internasjonal
studentmobilitet i høyere utdanning, fremmet Fremskrittspartiet
forslag om å få på plass formaliserte møtepunkter mellom PST og
norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner, jf. Innst.
247 S (2020–2021). Forslaget ble nedstemt og fikk kun Fremskrittspartiets
stemmer.
Fremskrittspartiet
var og er svært kritiske til at regjeringen den gangen og nå aktivt
arbeider for at forskningsmiljøene skal øke samarbeidet med land
og miljøer Norge definerer som en stor sikkerhetsrisiko. Forslagsstillerne
viser til Panorama-strategien, der det uttrykte målet er å øke Norges
utdannelses- og forskningssamarbeid med blant annet Kina og Russland. Dette
er de to landene som etterretnings- og sikkerhetstjenestene definerer
som de største truslene mot Norge.
Til tross for PSTs
trusselvurdering for 2022, som sa at aktører fra Russland, Kina,
Iran og Pakistan utgjør en etterretningsrisiko mot Norge, har Norge
fortsatt samarbeid med flere av disse landene. Norge hadde forskningssamarbeid
med Russland inntil regjeringen suspenderte all dialog med russiske
myndigheter mars 2022. På NATOs toppmøte i Madrid sommeren 2022
vedtok alliansen en ny strategi hva angår Kina. Kina omtales nå
av NATO som en sikkerhetsutfordring, i tillegg til at landets egne
sikkerhetstjenester over flere år har fremhevet landet som en sentral
etterretningsaktør mot Norge.
I PSTs helt ferske
trusselvurdering for 2023 skriver de følgende:
«Norske virksomheter
vil i 2023 bli utsatt for skjulte og fordekte forsøk på anskaffelse
av varer og teknologi fra aktører involvert i fremmede staters programmer
for masseødeleggelsesvåpen og annen militær utvikling. Norske forsknings-
og utdanningsinstitusjoner vil utnyttes til ulovlig kunnskapsoverføring.
Aktører knyttet til Russland, Kina, Iran og Pakistan vil representere en
særskilt utfordring.»