Bakgrunn

Statsforvalteren godkjente våren 2022 utbygging av E6 gjennom Lågendeltaet i Lillehammer. Prosjektet er vedtatt av Stortinget og har kommet meget langt i prosjekteringen, og over 1 mrd. kroner er brukt på tomtekjøp. Det er allerede i en kontraktsfase, der Nye Veier har inngått en samspillskontrakt med AF Gruppen som må sies opp om Miljødirektoratets avgjørelse om å stanse prosjektet blir stående.

Rett før jul ble nemlig tillatelsen til prosjektet påklaget til Miljødirektoratet, som omgjorde avgjørelsen og sa nei til veien. Dette er imidlertid en beslutning regjeringen kan overprøve.

Statsforvalteren foretok en grundig helhetsvurdering av både samfunnsnytten og naturhensyn. Om naturhensyn påpeker Statsforvalteren blant annet følgende i sitt vedtak.¹

«Ut fra den kunnskap vi har i dag om naturverdiene både ved Våløya og dagens E6-trase, samt hvordan brua over Lågen og Våløya nå vil bygges, er vi også sikre på at den nå tillate brua også er et bedre alternativ for naturreservatet enn en fire-felts veg med lavere hastighet i dagens E6-trase. Dette fordi dagens E6 krysser gjennom et mer sentralt og sårbart område av naturreservatet, særlig for trekkfugl.»

Det har vært enighet både på Stortinget og i de berørte kommunene om valg av trasé, noe Nye Veier som ansvarlig utbygger også har fulgt opp gjennom prosessen.

Rett før jul overprøvde Miljødirektoratet alle andre og sa nei til veien. Direktoratet er tydelig på at dette er en beslutning regjeringen kan omgjøre.

Da Fremskrittspartiet satt i regjering, fikk daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Fremskrittspartiet) en liknende sak på sitt bord om strekningen Åkervika sør for Hamar. Denne saken ble løst av regjeringen Solberg.

Det finnes også gode eksempler på utbygging av vei med motorveistandard, fire felt og 110 km/t som ikke medfører unødig inngrep eller påvirkning av natur. Eksempelvis bygges ny E16 Bjørum–Skaret i en smal korridor som i svært høy grad hensyntar omkringliggende natur og andre verdier, samtidig som den får firefeltsstandard med 110 km/t fartsgrense.

Videre er det også planlagt å legge veien i tunnel gjennom store deler av det sårbare verneområdet, noe som vil skjerme både verneinteresser og naboer.

Så langt har planlegging og eiendomskjøp i forbindelse med prosjektet kostet over 1 mrd. kroner. Alt vil ikke gå tapt ved en ny trasé, men dette vil åpenbart føre til utsettelser og tap av betydelige beløp.

Miljødirektoratets inngripen i saken har medført kraftige reaksjoner fra mange i Lillehammer-området. Det vises til en artikkel i Gudbrandsdølen Dagningen 19. januar i år hvor mange har uttalt seg sterkt kritisk, og som klargjør at det er stor støtte til dette forslaget om å be regjeringen omgjøre direktoratets inngripen og snarest igangsette arbeidet i henhold til planene.

Om regjeringen ikke foretar seg noe, vil dette kunne sette en uheldig presedens for fremtidige samferdselsprosjekter. Et eksempel er planlagt utbygging av dobbeltspor i Stange kommune, som skal stå klart i 2027. Dette jernbaneprosjektet går gjennom et muligens enda mer sårbart naturområde enn E6 gjennom Lågendeltaet.