Bakgrunn
Stortinget vedtok 22. mars 2018
å innlemme rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken til
EU, i EØS-avtalen, og Norge ble tilsluttet EUs energibyrå ACER.
Norge ble tettere knyttet til det europeiske kraftsystemet, og ESA
har myndighet til å fatte vedtak om landets etterlevelse av en rekke
regelverk. ACER kan via ESA og Reguleringsmyndigheten for energi
(RME) blant annet treffe vedtak om kostnadsfordeling og strømflyten
i mellomlandsforbindelsene.
Flere kommisjonsforordninger
som Norge er blitt tilsluttet siden vedtaket av tredje energimarkedspakke, sammen
med EØS-avtalens hovedregler, innskrenker det politiske handlingsrommet
til å styre norsk kraftpolitikk i tråd med interessene til forbrukerne
og industrien. Håndhevings- og vedtaksmyndighet over landets energisektor
er flyttet lenger unna de folkevalgte.
Nasjonal kontroll,
både gjennom eierskap og gjennom regulering, med bruken av egne
naturressurser har gjort Norge til et av de beste landene å bo i
og lagt grunnlag for et samfunn med høy grad av tillit og likhet.
Framsynte politiske
grep har tidligere sikret landet råderett over vannkraften og petroleumsressursene.
Nå står denne striden igjen.
Suverenitetsavståelsen
som ble vedtatt i 2018, gjorde Norge langt på vei til en del av
EUs energiunion, hvor målet er fri flyt av strøm og likest mulig
strømpriser. Dette er noe nytt. Prisen på elektrisitet i Norge har
tidligere vært betydelig lavere enn i andre land i Norges nærhet.
Økt prissmitte, som man har fått med stadig flere utenlandskabler,
svekker norsk industri, fører til tap av arbeidsplasser og blir
dyrt for husholdningene. Innlemmelsen i EUs energiunion bidrar til
at denne politiske kursen ligger fast.
I EUs fjerde energimarkedspakke
(også kalt «ren energi»-pakken), som Norge må ta stilling til, utvides ACERs
myndighet til å fatte vedtak om flere forhold som påvirker handel
over landegrensene. Fjerde energimarkedspakke vil også legge strengere
begrensninger på markedsinngrep, blant annet ved at det fastsettes
juridisk at markedet som et minimum skal ha tilgang til 70 prosent
av kabelkapasiteten, og sette strengere regler for regulering av
pris.