Bakgrunn

Sjømatnæringa har i dag unntak fra alminnelige permitteringsregler gjennom folketrygdloven og dagpengeforskriften. Sjømatnæringa er fritatt lønnsplikt ved permittering, som gjør at arbeidsgivere i sjømatnæringa, i motsetning til annen industri, ikke behøver å betale ut lønn til permitterte ansatte de første 15 dagene av permitteringa. Næringa har også en kortere frist for å varsle permitteringer, og kan sende ut permitteringsvarsel 3 dager i forkant ved for eksempel mangel på råstoff.

Særreglene er etter forslagsstillernes syn tilpasset foredling av villfisk. Vær, vind og forhold på havet kan føre til at båter ikke kan gå ut, og at det ikke leveres råstoff til foredlingsanleggene. Slike plutselige svingninger i tilgang på fisk til bearbeiding er ikke gjeldende i havbruk, hvor tilgangen på råstoff er jevnere og svingningene i aktivitet er lettere å forutse.

Undersøkelser Dagens Næringsliv har gjort hos Nav, har vist at det i 2021 ble sendt ut permitteringsvarsel til 2 686 ansatte i elleve virksomheter innen slakting og foredling av laks og ørret. NRK meldte 17. november 2022 om ansatte i havbruksnæringa på Vestlandet som 18 år på rad har fått permitteringsvarsel rundt årsskiftet. Tillitsvalgte i Salmar bekrefter også til NRK at det er vanlig med permitteringsvarsler rundt nyttår i hele bransjen, på grunn av sesongmessige svingninger. Slike rutinemessige utsendinger av permitteringsvarsel etter sesong er det vanskelig å se rettferdiggjør særregler og unntak fra permitteringsregler i øvrig industri.

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), som organiserer ansatte i fiskeindustrien, har uttalt seg kritisk til at disse særreglene for permittering skal gjelde for oppdrettsnæringen. Ved landsmøtet i 2021 vedtok NNN følgende om særreglene for permitteringer i oppdrettsnæringen:

«det bør vurderes om havbruksnæringen fortsatt skal være unntatt lov om lønnsplikt under permittering. I denne delen av næringen kan man i mye større grad planlegge produksjonen, og er ikke utsatt for vær og vind i like stor grad som man er i hvitfisknæringen. Dette er en lønnsom og framoverlent næring, som ikke burde ha behov for særskilte ordninger.»

Inntil man har oppnådd målet om helårige arbeidsplasser i villfisknæringa, bør de særskilte permitteringsordningene for fiskeindustrien opprettholdes. Reduksjonen i perioden med rett til permittering fra 52 til 26 uker i løpet av en 18 måneders periode, som Stortinget vedtok i 2019, bør også reverseres.

Lakseoppdrett er likevel en av de mest lønnsomme næringene i landet. Det er vanskelig å se noen faktorer som rettferdiggjør at havbruksnæringa trenger andre permitteringsregler enn annen industri i Norge. Forslagsstillerne mener at det skal være en høy terskel for arbeidsgiver å permittere de ansatte, og at dagens regelverk ikke bidrar til å sikre helårig sysselsetting i videreforedling av oppdrettet laks, ørret og regnbueørret.