Bakgrunn

Flere av riksveiene i Oslo har stor påvirkning på innbyggernes nærområder hva gjelder både støy og trafikkforhold. På en annen side er flere av riksveiene viktige ferdselsårer for mobiliteten i samfunnet og i hele regionen. Det gjør at det må finnes en balanse mellom de lokale hensynene og de nasjonale behovene.

Riksvei 162 (Ring 1) er en statlig vei som går mellom Filipstad og Ekebergskråningen i Oslo sentrum. Veien ble opprettet i 1990. Denne veien går gjennom Oslos sentrumskjerne og har mye å si for hvordan byen oppleves for dem som ferdes i den til daglig. Oslo kommune har selv behov for at denne strekningen er kapasitetssterk nok til å tåle kollektivtrafikken og annen nødvendig transport gjennom byen. Likevel er det åpenbart muligheter for å kunne gjøre denne veien mer tilpasset de urbane omgivelsene den går gjennom. Dette ville vært enklere hvis veien var kommunal.

Riksvei 4 har i lengre tid vært planlagt nedskalert, og sørlige deler av veien har vært planlagt brukt til ny trikk til Tonsenhagen. Likevel har planene for dette lenge vært stoppet på grunn av statlige innsigelser og sendrektighet knyttet til prosjektet Fossum-diagonal i nordre del av kommunen. Nedskalering av riksvei 4 er svært viktig for Oslo, da det i dag er store problemer knyttet til støy og forurensning langs veien, tett på boligområder i Groruddalen. Gjennom en overføring av veien til kommunen vil det kunne gjennomføres flere fartsreduserende tiltak på strekningen tidligere, og planleggingen av en Fossum-diagonal kan i større grad overlates til kommunale myndigheter.

Ved overdragelse av disse veiene til Oslo kommune er det nødvendig at statlige midler til vedlikehold, samt planlegging og gjennomføring av tiltak på strekningene, også overføres til kommunen.

I denne sammenheng bør staten vurdere en bedre finansiering av «fylkesveiene» i Oslo. Da Oslo kommune ikke er en fylkeskommune og derfor ikke har fylkesveier, har man benyttet et såkalt normert fylkesveinett for Oslo for at kommunen likevel skal få uttelling for noe av ansvaret Oslo har for drift, vedlikehold og investeringer i vei. Samferdselsdepartementet har ikke noe kartmateriale som viser hvilke veier som ligger til grunn for beregningen av antall kilometer normert fylkesvei i Oslo, og dermed har man ikke datagrunnlag for å kunne beregne korrekte vedlikeholdskostnader knyttet til veinettet. Dette medfører at Oslo ikke får korrekte tildelinger for vedlikehold, slik de øvrige fylkeskommunene får. Da Oslo kommune ikke har noen formelle fylkesveier, er antall kilometer sykkelvei langs fylkesveien satt til 0 for Oslo. Det betyr at Oslo ikke får noen penger til dette formålet gjennom rammetilskuddet for fylkeskommunene.