Bakgrunn
Hovedformålet med
norsk, offentlig satsing på romvirksomhet er at det skal være et
verktøy for norske interesser. Det skal fremme lønnsomme bedrifter,
vekst og sysselsetting, dekke viktige samfunns- og brukerbehov,
samtidig som det sørger for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig
rominfrastruktur. I tillegg er aktiviteten viktig for å sikre norske
utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i både romvirksomhet
og det ytre rom.
Norge var tidlig
ute som romnasjon med base på Andøya for oppskytning av forskningsraketter
og slipp av vitenskapelige ballonger. Det skjedde allerede i 1962. I
tillegg har satellittkommunikasjon også lange tradisjoner i Norge.
I 1968 ble Tromsø Telemetristasjon etablert, forløperen til det
verdensledende selskapet Kongsberg Satellite Services, KSAT.
For å videreutvikle de norske
kompetansemiljøene og forbedre tilgangen på viktig rominfrastruktur,
spesielt innen navigasjon og kommunikasjon, ble Norge med i Den
europeiske romorganisasjonen (ESA) i 1987.
Siden har Norge brukt
ESA til å utvikle og skaffe viktige tjenester, ikke bare innen kommunikasjon
og navigasjon, men også innen jordobservasjon. Samarbeidet i ESA
har også gitt norske forskningsmiljøer innpass i store, flernasjonale
forsknings- og utviklingsprosjekter, og norske bedrifter har fått
store og viktige kontrakter som har vært en avgjørende faktor for
å bygge opp den spisskompetansen Norge har på en rekke områder.
Norsk romteknologi og forskning er bygget på ESA-deltagelsen.
Ifølge den forrige
stortingsmeldingen om norsk romvirksomhet, Meld. St. 10 (2019–2020),
«Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet»,
beskrives det godt hvordan romvirksomhet bidrar til mye verdiskaping
i Norge, både direkte og indirekte. Blant verdiskapingen som ikke
tilskrives romindustrien, men hvor rombaserte tjenester likevel er
av avgjørende betydning, kan for eksempel maritim sektor, fiskeriene,
offshorenæringen, luftfarten og landbasert transport nevnes.
Meldingen beskriver
også romfartens og romindustriens betydning for samfunnssikkerhet
og beredskap. Satellitter kan spille en avgjørende rolle både når
det gjelder forebygging av ulykker til havs og redningsarbeidet
i etterkant, men også gjennom generell overvåkning og suverenitetshevdelse
av et lands territorielle områder.
Norge har de senere
årene satset på flere nasjonale prosjekter, prosjekter som har blitt
mulig på grunn av ESA-deltagelse i mer enn 30 år. Andøya Spaceport,
som blir Europas første oppskytningsbase for småsatellitter, er
et av dem. En annen satsing som har vært planlagt lenge, er en ESA
Phi-lab i Tromsø. Denne skal bygge på det ledende jordobservasjonsmiljøet
som er i Tromsø, og vil bli et ledende senter i Europa.
I tillegg til dette
er de mellom 50 og 60 bedriftene som driver med romfartsteknologi
spredt ut over hele landet. Deltagelsen i ESA er viktig for å opprettholde
arbeidsplasser i en rekke av disse bedriftene. Romvirksomhet er
en viktig bidragsyter til verdiskaping i norsk økonomi.
Norges innbetalinger
til ESAs industrirettede frivillige programmer følger av flerårige
forpliktelser Norge har inngått i forbindelse med ESAs ministerrådsmøter. På
ministerrådsmøtet i 2019 inngikk Norge forpliktelser for totalt
161 mill. euro for perioden 2020–2028. Størrelsen på Norges årlige
innbetalinger følger fremdriften i programmene.
I forbindelse med
Prop. 1 S (2022–2023) varsler regjeringen at de på ministerrådsmøtet
i november vil trappe ned Norges frivillige bidrag til ESA fra 2024,
slik at etter innbetalingen for 2023 vil rammen for nye tilsagn
og gammelt ansvar reduseres fra 173,7 mill. euro til 125,9 mill.
euro.
Skal Norge videreutvikle
den muliggjørende teknologien som romvirksomhet er, og i tillegg
være med på å påvirke utviklingen av nye samfunnsnyttige romtjenester
som utvikles i Europa, må det skje gjennom en aktiv deltagelse i
ESAs forsknings- og industrirettede programmer.