Hva er miljøfartsgrenser?

Miljøfartsgrense har vært innført i Oslo siden 2004, med et opphold i 2012 som følge av tvil om miljøfartsgrensenes lovlighet.

Begrunnelsen for en nedsatt fartsgrense har vært å redusere svevestøv. Bruk av piggdekk vinterstid ble tidlig trukket frem som en viktig del av bakgrunnen fra miljøfartsgrenser. Nå er piggdekkandelen i Oslo bare 9 prosent, og andelen har sunket drastisk etter innføringen av en piggdekkavgift i hovedstaden.

En masteroppgave fra Norges Handelshøyskole fra 2017 konkluderte med at miljøfartsgrenser ikke påvirker luftkvaliteten. Rapporten viser også at miljøfartsgrensene gjør at befolkningen bruker mer tid på jobbreiser, og dermed koster samfunnet anslagsvis 30 mill. kroner hver vinter. Hastigheten er anslått til å bare reduseres med 5,8 km/t, på tross av at fartsgrensen er redusert med hele 20 km/t.

Umoralsk å straffe bilister som har kjørt trafikksikkerhetsmessig forsvarlig?

Miljøfartsgrenser er særfartsgrenser som ikke er begrunnet med trafikksikkerhet, men med miljøhensyn. Politidirektoratet mente allerede i 2010, med støtte fra riksadvokaten, at det burde avklares om det overhodet var lovlig å gi bøter eller tap av førerrett med miljøhensyn som begrunnelse.

Statens vegvesen har uttalt at miljøfartsgrensene fører til en større ulykkesrisiko, og leder av trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet, Guro Ranes, uttalte i 2011 at

«det er generelt større risiko for ulykker når trafikantene kjører med ulik fart».

Borgarting lagmannsrett slo i 2011 fast at det er lov å bryte miljøfartsgrensen. Dette førte til at miljøfartsgrensene ikke ble innført som planlagt i 2012. Noen måneder senere ble muligheten til å opprette miljøfartsgrenser lovfestet etter forslag fra regjeringen Stoltenberg II.

Også lenge etter lovendringen har bilistene hatt liten respekt for miljøfartsgrensene. Statens vegvesen har nøkternt uttalt at «etterlevelsen kan forbedres», ifølge fartsmålinger de har gjort.

Oppsummering

Både politiet og domstolene mente lenge at det ikke var riktig å straffe trafikanter som ikke overholdt miljøfartsgrensene. Selv om lovverket nå er endret, betyr det ikke at det har blitt mer moralsk holdbart å straffe trafikanter av andre årsaker enn trafikksikkerhetshensyn. Det betyr heller ikke at miljøfartsgrensene har hatt en positiv påvirkning på trafikksikkerhet eller skiltrespekt – snarere tvert imot.