Bakgrunn
Strømprisene i Sør-Norge
har det siste året vært rekordhøye. Det skyldes flere faktorer.
Russisk struping av gasstilførsel til Europa, lav fyllingsgrad i
norske vannmagasiner og en kald vinter og vår i Norge har alle bidratt
til de høye strømprisene. Et kraftnett som ikke er sterkt nok til
å overføre kraft mellom nord og sør i Norge, har også ført til at
det har vært en stor forskjell i strømprisen mellom de to landsdelene.
Den høye strømprisen
har på dramatisk vis økt strømregningene både til husholdninger
og bedrifter. Samtidig tjener staten på det. Statens skatteinntekter
fra grunnrenteskatt på vannkraft øker når prisen på strøm øker.
Det samme gjør Statkrafts resultater og derved også statens utbytte
fra Statkraft.
Høye strømpriser
sammen med økte priser på mat og en stigende rente fører til at
mange husholdninger sliter. Regjeringen har innført en strømstøtteordning for
å hjelpe husholdningene med strømregningene. Forslagsstillerne har
forståelse for at det var viktig for regjeringen å raskt få på plass
et system for strømstøtte da prisene steg sist høst. Men regjeringen
burde ha brukt tiden fra første pakke ble implementert, til å jobbe
videre med en forbedret versjon som ikke premierer dem med høyest
strømforbruk – en støtteordning som både er rettferdig, og som samtidig
gir insentiver til å investere i energieffektiviserende tiltak.
Forslagsstillerne
viser til at regjeringens modell ikke er rettferdig. De som har
høyest strømregning, som også ofte er de med høy inntekt, er de
som får utbetalt mest fra staten. Samtidig reduserer statens strømstøtteordning
folks insentiv til å investere i energisparende tiltak fordi strømmen
blir billigere og gjør det mindre lønnsomt å investere i alt fra
lokal strømproduksjon som solceller på taket til investeringer i
bedre isolasjon av huset og installering av varmepumpe.
Forslagsstillerne
fremmer derfor forslag om å innføre en ny og mer rettferdig modell
for strømstøtte: en modell som skal bidra til å hjelpe folk med
å betale strømregningen uten at staten betaler mest til dem med høyest
strømregning og best økonomi, og en modell som ikke reduserer folks
insentiv til strømsparing.
En slik modell forutsettes
å legge til grunn en lik utbetaling til alle innbyggere i en prisregion
med høy strømpris. Utbetalingen vil derfor være uavhengig av den
enkeltes faktiske strømforbruk. På den annen side vil hver enkelt
person i en husholdning få utbetalt et beløp. Slik sett bidrar modellen
til å ta hensyn til at husstander med flere medlemmer har behov
for mer plass og vil ha behov for å kjøre flere vaskemaskiner og
oppvaskmaskiner og ta flere dusjer enn en liten husstand. Forslagsstillerne
foreslår at det vurderes hvorvidt husstander med kun ett medlem
bør få et tillegg for å kompensere for det faktum at en enkeltmannshusstand
kan ha noe større gjennomsnittsforbruk enn husstandsmedlemmer i
en større husstand.
En ordning som foreslått
over vil opprettholde insentivene til strømsparing fordi deler av
strømregningen ikke betales direkte av staten. Samtidig vil ordningen
være mer rettferdig ved at storforbrukere av strøm ikke får utbetalt
de største beløpene fra staten. Et likt beløp per person er også
mer rettferdig fordi et likelydende beløp vil ha størst relativ
betydning for dem med lav inntekt.
Utbetalingene bør
forbeholdes innbyggere i kommuner og prisområder med høye strømpriser
og bør også trolig differensieres mellom prisområdene med høy strømpris
slik at innbyggere i prisområder med høyest pris også får mest igjen.
Det foreslås at det
er statens ekstraordinære inntekter fra grunnrenteskatten for vannkraft
og statens ekstraordinære utbytter fra Statkraft ut over et normalnivå som
deles ut igjen til folk bosatt i prisområder med høye strømpriser.