Bakgrunn
Arbeidstilsynets
mulighet til å gi overtredelsesgebyrer er forankret i arbeidsmiljøloven
§ 18-10. Det er en administrativ sanksjon, som ilegges av et forvaltningsorgan
og som tilfaller statskassen. Det er fastsatt i lov at overtredelsesgebyret
ikke kan være mer enn 15 ganger grunnbeløpet i statskassa, ca. 1,6
mill. kroner.
Til sammenligning
kan Konkurransetilsynet vedta overtredelsesgebyr uten en øvre grense.
Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det særlig legges vekt
på foretakets omsetning, overtredelsens grovhet og varighet.
I en NRK-sak i desember
2020 kunne man lese at Konkurransetilsynet varsler til sammen 21
mrd. kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 for ulovlig
prissamarbeid. For Rema 1000s del utgjorde det over sju ganger årsresultatet
i 2019.
Arbeidstilsynets
overtredelsesgebyr skal vurderes etter momenter listet opp i arbeidsmiljøloven
§ 18-10 annet ledd. Det skal blant annet legges vekt på «om virksomheten
har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen» og
«den preventive effekten». Om virksomheten har hatt eller ville
oppnå fordeler, ikke bare økonomiske, vil dette kunne vurderes som
er selvstendig moment. Grensen for gebyrets størrelse gjelder uansett
hvor stor gevinst virksomheten har hatt ved lovbrudd.
Forslagsstillerne mener det er
betenkelig at Arbeidstilsynet er bundet av loven og ikke egen vurdering for
fastsettelse.
NRK kunne nylig avdekke
en sak der Arbeidstilsynet hadde tatt tilsyn hos bemanningsselskapet
Staff 365, ved Kleven Verft. Der avdekket de massive brudd på arbeidsmiljøloven,
og 306 ansatte sine lønns- og arbeidsvilkår ble sjekket. Der fant
de bl.a. at ansatte jobbet hele 41 dager i strekk – uten én fridag.
Andre ansatte jobbet mer eller mindre kontinuerlig i 36 timer. Tilsynet
sjekket også lønnen. Konklusjonen er at arbeiderne kun har fått
60 pst. av minstelønn. Arbeidstilsynets endelige konklusjon i saken
er
«særdeles alvorlige
brudd i denne saken, og med stort samfunnsskadelig potensial.»
Bare ved å underbetale
arbeiderne sparte selskapet 3,2 mill. kroner.
Arbeidstilsynet ville
gi selskapet et overtredelsesgebyr i millionklassen. Det har de
ikke mulighet til, for da ville de ha brutt loven. Dette er et eksempel
på at overtredelsesgebyret ikke har en tilstrekkelig preventiv effekt.
Det er åpenbart at regelverksbruddet fremstår som lønnsomt for overtrederen
som sitter igjen med en netto fortjeneste på 1,6 mill. kroner.
I Prop. 83 L (2012–2013)
Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (søksmålsrett for fagforeninger
mv., overtredelsesgebyr og ufrivillig deltid) står det følgende:
«Gebyret skal ha
tilstrekkelig allmenn- og individualpreventiv effekt, også overfor
meget ressurssterke virksomheter. Videre er det viktig at overtredelser
av regelverket ikke skal oppfattes som lønnsomt fordi gevinsten
av bruddet vil være større enn sanksjonen man risikerer ved den
lovstridige handlingen».
Forslagsstillerne
mener det er åpenbart at lovens tak for overtredelsesgebyrets størrelse
gjør at selskaper kan spekulere i lønnsomheten ved å bryte loven.