Et
styrket og desentralisert behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens
Mennesker som opplever
kjønnsinkongruens, har ofte behov for helsehjelp relatert til dette.
Målet med helsehjelpen er å tilby kjønnsbekreftende behandling for
å dempe eller fjerne smerten, ubehaget og plagene og fremme en trygg
identitet. Omfanget av og kvaliteten på tilbud om helsehjelp har
stor betydning for personer med kjønnsinkongruens sine levekår og
livskvalitet.
En levekårsundersøkelse
gjennomført av forskere ved Universitetet i Bergen m.fl. i 2020
viser at flertallet av både binære og ikke-binære transpersoner
ikke har gjennomført noen form for kjønnsbekreftende behandling.
27 prosent av dem som definerte seg som binære, og 11 prosent av
ikke-binære transpersoner oppga å ha gjennomgått kjønnsbekreftende
behandling. Den vanligste årsaken til ikke å ha gjennomgått behandling
var at man ikke opplevde behov for dette, men ikke å ha råd til
behandling var også en relativt vanlig årsak til ikke å ha gjennomført
kjønnsbekreftende behandling.
I henhold til veilederen
«Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten» fra 2017 er det
bare de helseforetakene som er tillagt ansvar for en nasjonal eller
flerregional behandlingstjeneste, som skal drive høyspesialisert pasientbehandling
innenfor det fagområdet som tjenesten er godkjent for. Alle andre
sykehus og helseforetak forpliktes til å henvise pasienter til det
behandlingstilbudet den nasjonale behandlingstjenesten er tillagt ansvar
for.
Nasjonal behandlingstjeneste
for kjønnsinkongruens (NBTK) har lenge vært tillagt ansvaret for
å drive pasientbehandling for diagnosen kjønnsinkongruens, som i
diagnosemanual ICD-11 innebærer binære og ikke-binære kjønnsidentiteter.
Personer med ikke-binær kjønnsidentitet blir per i dag ikke inkludert
i det nasjonale behandlingstilbudet og står derfor uten tilgang til
helsehjelp. Forslagsstillerne mener at behandlingstilbudet ved NBTK
må gjennomgås med sikte på å tilby forsvarlig helsehjelp til pasientgruppen
i sin helhet.
I 2020 publiserte
Helsedirektoratet en ny nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens.
Der understrekes det at ansvaret for å sørge for at helsetjenester
er tilgjengelig for pasientgruppen, skal være fordelt mellom kommuner
og regionale helseforetak. Kommuner og regionale helseforetak har
også en plikt til å sørge for at tjenestene som tilbys, er forsvarlig
organisert, slik at helsepersonell er i stand til å overholde sine
lovpålagte plikter. Helsepersonellet skal medvirke til at den enkelte
pasient får tilbud om nødvendig og forsvarlig helsehjelp på riktig
nivå, og skal ivareta pasientens fysiske og psykiske helse på en
omsorgsfull måte.
I retningslinjen
står det at organiseringen og funksjonsfordelingen av helsehjelpen
til personer med kjønnsinkongruens bør være desentralisert, differensiert,
koordinert, helhetlig og i tråd med prinsippet om laveste effektive
omsorgsnivå. Det anbefales at det opprettes regionale sentre for
kjønnsinkongruens i hver helseregion, med tilbud om utredning, behandling
og oppfølging.
Ifølge retningslinjen
skal de regionale sentrene være navet i utredning og behandling
av pasienter med kjønnsinkongruens. Sentrene bør ha tilstrekkelig
tverrfaglig kompetanse og kapasitet til å dekke behovet for spesialisthelsetjenester
til majoriteten av pasientene i regionen. Aktuelle behandlingstilbud
i regionale sentre vil være hormonbehandling og kirurgi i tillegg
til psykososial støtte, hjelpemidler og behandlingshjelpemidler. Det
vil ikke omfatte kirurgisk behandling med konstruksjon av kjønnsorgan.
Den nasjonale behandlingstjenesten skal være et tilbud til en liten
gruppe pasienter som har behov for høyspesialisert kompetanse eller bruk
av spesialisert medisinsk utstyr.
Forslagsstillerne
mener at det er på høy tid å følge opp retningslinjen på en fyllestgjørende
måte og desentralisere behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens.
For mange er kommunal helse- og omsorgstjeneste ofte det første
møtet med helsetjenesten for personer som søker kjønnsbekreftende
behandling eller utforsker sin kjønnsidentitet. Forslagsstillerne
mener at mange personer kan få dekket behovet for helsehjelp her,
forutsatt at det er tilstrekkelig kompetanse om kjønnsinkongruens
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Interkommunalt samarbeid
kan være hensiktsmessig i kommuner med få innbyggere eller hvor
det mangler kompetanse.
I dag er Helsestasjon
for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo kommune det eneste behandlingstilbudet
som inkluderer ikke-binære. HKS har et tverrfaglig team, som består
av transkompetent lege, lege/professor i sexologi, familieterapeuter,
vernepleier, endokrinolog, psykologspesialister og helsesykepleiere.
HKS gir psykososial støtte ved siden av å kunne gi hormonbehandling og
pubertetsblokkere.
Helse Sør-Øst, Helse
Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest tilbyr ikke hormonbehandling
eller kirurgi og varierer i aldersgrupper de vil fokusere på. Tilbudet
varierer med andre ord i stor grad fra region til region. Forslagsstillerne
mener at mennesker med kjønnsinkongruens må få det samme grunntilbudet
i hele landet.
Forslagsstillerne
understreker at en nødvendig forutsetning for å faktisk kunne desentralisere
helsetilbudet er at første- og andrelinjetjenesten i helsesektoren besitter
den nødvendige kompetansen for å kunne gi personer med kjønnsinkongruens
forsvarlig helsehjelp. Helsedirektoratet har vært tydelig på at
fastleger kan gi hormonbehandling til voksne med kjønnsinkongruens,
hvis de har kompetanse til det. Forslagsstillerne foreslår derfor
at Stortinget ber regjeringen om å sikre fastleger og fastlegekontor
tilgang på tilstrekkelig etterutdanning i og kompetanse om kjønnsinkongruens.
Et desentralisert
behandlingstilbud vil også være i tråd med tillitsreformen i offentlig
sektor. I Hurdalsplattformen understrekes det at tillitsreformen
er et av regjeringens viktigste prosjekter. Tillitsreformen skal
gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinjen
og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel fastleger, sykepleiere
og helsesykepleiere.
Et viktig mål med
reformen er nettopp å finne løsninger som gir mer rom og tid for
førstelinjene i både stat og kommune, slik at de kan gi innbyggerne
bedre tjenester. Av Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen
vil sikre at oppgaver løses på lavest mulig hensiktsmessige forvaltningsnivå.
Forslagsstillerne
fremmer på denne bakgrunn forslag om at behandlingstilbudet til
personer med kjønnsinkongruens gjennomgås med sikte på å styrke og
desentralisere tilbudet.