En
sirkulær bygg- og anleggsbransje med reduserte utslipp
Bygg, anlegg og eiendom
er en av Norges største næringer og utgjorde omtrent 10 pst. av
Norges bruttonasjonalprodukt i 2020. Næringen er også den største
enkeltkilden til avfall i Norge. Ifølge McKinsey-rapporten «Norge
i morgen» ble 3,3 millioner tonn eller ca. 30 pst. av Norges avfall
generert av bygg- og anleggsvirksomhet i 2020. I tillegg står byggesektoren
for om lag 40 pst. av energibruken.
Å øke ombruket av
byggevarer og øke andelen gjenvunne materialer i byggevarene er
avgjørende for å sikre overgangen til en mer sirkulær økonomi og
redusere ressursbruken knyttet til produksjon av nye materialer. I
dag er det imidlertid et lite effektivt marked for ombruksvarer
og gjenvunne materialer, og det er uforutsigbar tilgang på ombrukte
byggevarer.
Regjeringen Solberg
foreslo i september 2021 å endre forskrift om omsetning og dokumentasjon
av produkter til byggverk (DOK) for å øke ombruket av byggevarer.
Forslagene innebærer en rekke forenklinger i dokumentasjonen av
ombrukte byggevarer, samtidig som man vil opprettholde god kvalitet
på nye byggverk der man har brukt ombruksbyggevarer.
Regjeringen Solberg
la også frem en rekke forslag til endringer i TEK17 og byggesaksforskriften
(SAK10) i juli 2021 for å styrke de klimabaserte energikravene til
bygg. Forslagene er blant annet krav til klimagassregnskap for boligblokk
og yrkesbygg. Det er et viktig tiltak for å forstå den totale klimabelastningen
til et byggeprosjekt. Byggenæringen er en viktig bestiller, og endringene
i teknisk forskrift kan bidra til at bestillingene i byggenæringen
utløser innovative fossilfrie og sirkulære løsninger.
Forslagsstillerne
mener det haster å gjennomføre de ovennevnte endringene. Det er
også behov for å bygge videre på disse varslede tiltakene. Forslagsstillerne mener
eksempelvis at innføring av et klimagassregnskap vil gjøre det mulig
å gradvis innføre obligatoriske krav til utslippsnivå fra materialer
over livsløpet for bygg. Ved å innføre teknologi- og materialnøytrale
klimagasskrav i TEK vil det bli et større marked for grønne løsninger
i byggenæringen. Det er flere hundre bygg som de siste årene har
gjennomført prosjekter med klimagassregnskap og spesifikke klimatiltak,
for eksempel bruk av lavkarbonbetong og materialgjenvunne og fossilfrie
materialer. Flere klimatiltak som tidligere ville ført til økte
kostnader, gir i dag få eller ingen merkostnader. Kravet om klimagassregnskap
bør derfor følges opp med konkrete krav om klimakutt. Forslagsstillerne
viser til at innføring av klimakrav også støttes av flere sentrale aktører
i næringen og flere enkeltbedrifter i verdikjeden. Som omtalt i
regjeringen Solbergs klimamelding må klimagassutslippene fra bygg
og byggenæringen reduseres dersom man skal nå de nasjonale og internasjonale
klimamålene Norge har forpliktet seg til.
I forkant av innfasing
av krav til reduserte klimagassutslipp er det viktig at bransjen
enes om rammene for klimagassregnskapene og det settes en felles
standard.
Det trengs flere
grep for å gi aktørene i byggemarkedet insentiver til omsetning
av ombrukte byggematerialer og gjenvunne materialer samt redusere
byggeprosjektets totale klimafotavtrykk. Samtidig er det behov for
forenklinger i regelverket og bedre digitale verktøy og systemer
for å få til et fungerende marked for ombruksvarer og gjenvunne
byggematerialer.
Regjeringen Solberg
opprettet i 2021 et digitaliseringsråd som skal teste og få erfaring
med bruk av digitale produktdata, med mål om å øke ombruket av materialer.
For å få til et velfungerende marked for ombrukte materialer er
det behov for å utvikle digitale plattformer, såkalte «materialbanker»,
med standardisert informasjon om materialene.
Forslagsstillerne
mener også det bør fases inn krav om andelen ombruksmaterialer,
gjenvunne og fornybare materialer ved nybygg og ombygging fra 2025. Konkrete
signaler om dette vil utløse et potensial for å utvikle forretningsmodeller
og arbeidsplasser knyttet til ombruk, som sporing av materialer,
kvalitetssikring, innfasing av gjenbruksbaserte materialer og digitalisering.
Det er viktig at det i sammenheng med krav til ombruksmaterialer
og gjenvunne materialer ses på dagens regelverk, og at dette forenkles.
Store infrastrukturprosjekter
og øvrig bygge- og anleggsvirksomhet fører ofte til store mengder
ikke-forurensede jord- og steinmasser som kan håndteres på en mye
bedre miljømessig og økonomisk måte enn i dag. Til tross for at
mye av overskuddsmassene kan gjenvinnes og det er økende behov for
mineralsk byggeråstoff, er det mye i dag som deponeres. Dersom man
i større grad gjenvinner overskuddsmasser, trenger man å ta ut mindre
nye masser, og dermed kan man redusere forurensning, transportbehov
og beslag av areal.
Nylig la en tverrfaglig
departementsgruppe frem en felles anbefaling om tiltak og virkemidler
for å håndtere jord og stein i overskuddsmassene. Prosjektet identifiserte
fem hovedutfordringer med dagens håndtering av overskuddsmasser,
herunder manglende samlet oversikt over overskuddsmasser, mangel
på egnede mottaksanlegg, behov for arealer til mellomlagring av
masser, og lite samordnet og oversiktlig regelverk og saksbehandling.
Prosjektet anbefalte deretter en rekke tiltak som bør vurderes.
Det er flere kommuner
som har gått foran for å håndtere masser, øke lokal gjenbruk og
minske transport av masser. Bærum kommune har for eksempel laget
en felles database for massehåndtering. Forslagsstillerne mener
dette bør være en inspirasjon for flere kommuner. Det er behov for
at offentlige myndigheter i langt større grad enn i dag ser massehåndtering
i sammenheng over flere prosjekter og tilpasser forurensningsloven
og avfallsdirektivet slik at man øker muligheten for gjenbruk. Det
er også behov for bedre mellomlagring av masser og økt kvalitetstesting
og sortering. Masser må anses som en ressurs. Forslagsstillerne mener
dette er tiltak som bør vurderes i en ny veileder for massehåndtering.
Offentlig sektor
kjøper inn varer og tjenester for rundt 600 mrd. kroner i året,
og krav fra offentlige innkjøpere er viktig for å nå klima- og miljøpolitiske
målsettinger. For å lykkes med overgangen til en sirkulær økonomi
må derfor offentlige anskaffelser i større grad ha kriterier som
vektes mot miljø og grønne løsninger. Det er særlig viktig for å
skape etterspørsel etter resirkulerte råvarer og høyere grad av
materialgjenvinning og ombruk av avfallet.
Forslagsstillerne
viser til at regjeringen Solberg la frem en handlingsplan for økt
andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon, herunder
å gjennomføre DFØs program «Grønt kompetanseløft» for Innkjøps-Norge.
Denne strategien må følges opp. I tillegg bør det tas flere grep
for å sikre at for eksempel offentlige byggherrer som Statnett,
Nye Veier, Statens vegvesen, Bane Nor og fylkeskommunene i større
grad etterspør økt materialgjenvinning og ombruk av enkelte materialgrupper.
Skal man lykkes med
en omstilling til en mer sirkulær økonomi må oppbygging av prosjekter
innen sirkulær økonomi og sirkulære verdikjeder få større plass
i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Forslagsstillerne viser
til at regjeringen Solberg i strategien for sirkulær økonomi lanserte
sirkulær økonomi som et tverrgående satsingsområde i porteføljene
til Enova, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva. Ordningene
i virkemiddelapparatet er imidlertid fremdeles innrettet for å støtte
opp under enkelte formål, prosjekter eller aktører og i mindre grad
innrettet for å støtte opp under hele eller deler av verdikjeder
som vil bidra til økt forbruk av resirkulerte råvarer eller redusere
klimautslipp andre steder.
Forslagsstillerne
er opptatt av å utvikle nye forretningsmodeller for mer bærekraftig
produksjon og flere sirkulære tiltak. I EUs handlingsplan for sirkulær
økonomi oppfordrer EU-kommisjonen de enkelte landene til å ta i
bruk økonomiske virkemidler for å lykkes med overgangen til en sirkulær
økonomi. Forslagsstillerne mener det er flere endringer i skatte-
og avgiftssystemet som bør utredes for å styrke lønnsomheten i sirkulære verdikjeder,
herunder miljøavgift på fossil plast. I den nasjonale strategien
for sirkulær økonomi igangsatte regjeringen Solberg en større gjennomgang
av skatte- og avgiftssystemet, blant annet for å vurdere hvordan
økonomiske virkemidler kan bidra til sirkulære løsninger. Forslagsstillerne
ser frem til at utvalget utreder flere av de nevnte forslagene,
og at regjeringen følger opp anbefalingene fra utvalget når de blir
lagt frem.
For at sirkulær økonomi
skal fungere i et nasjonalt og internasjonalt marked, må det videre
utvikles felles europeiske standarder for sirkulær økonomi. Standarder
sikrer like konkurransevilkår, effektiv kommunikasjon og kvalitet
og vil være avgjørende for norsk industri og norske bedrifter i
implementeringen av europeisk politikk på miljøområdet. For at gjenvinningsbransjen skal
kunne levere resirkulerte råvarer av rett kvalitet, er det også
nødvendig å utarbeide europeiske (EN) og internasjonale (ISO) kvalitetsstandarder.
Skal man lykkes med
overgangen til en sirkulær økonomi, er det videre behov for at Norge
prioriterer samarbeid og deltakelse i relevante EU-prosesser og
følger utviklingen av europeiske rammebetingelser. Det trengs også
et kompetanseløft for norske bedrifter og kommuner, og det bør etableres
nasjonale måltall innenfor ulike sektorer for å måle fremgang og
følge utviklingen over tid. Forslagsstillerne forventer at regjeringen
sikrer en rask implementering av EU-regelverk som fremmer en sirkulær
økonomi, slik at norske aktører konkurrerer på like vilkår med aktørene
i nabolandene og resten av EU.