Bakgrunn
Europa er i endring,
og EU er i dag den mest troverdige forsvareren av liberalt demokrati
i verden. Gjennom krigen i Ukraina har EU vist både styrke og samhold
i sin støtte til Ukraina og sanksjoner mot Putins regime. Krigen
har vist at Norges sikkerhetsinteresser er uløselig tilknyttet EUs
interesser. I tillegg er det klart at krigen handler om mer enn
ukrainsk suverenitet. Den russiske invasjonen undergraver prinsippet om
en internasjonalt regelstyrt orden, hele prinsippet for freden i
etterkrigstidens Europa.
Det var ikke alltid
åpenbart at EU kom til å bli en sikkerhetspolitisk aktør med en
hovedrolle i å støtte Ukrainas kamp for Europas frihet. EUs røtter
ligger i økonomisk samarbeid og et forsøk på å overvinne gammelt uvennskap
mellom unionens medlemmer. Siden murens fall har EU i tillegg vært
viktig for å sikre liberalt demokrati, sosial markedsøkonomi og
rettsstat. I mellomtiden, og spesielt siden Lisboa-traktaten ble
vedtatt, har EU blitt en viktig sikkerhetspolitisk aktør med felles
politikk på alt fra våpenstøtte og bistand til sanksjoner.
EUs politikk på disse
feltene blir bare i begrenset grad diskutert i Norge. En av grunnene
er at Norge som ikke-medlem har liten evne til å påvirke utfallet
og innrammingen av beslutninger fattet på EU-nivå. Norge ender derimot
ofte med å avvente disse beslutningene før man gjennomfører tilsvarende
vedtak i Norge uten nevneverdig debatt. Dette er en demokratisk
utfordring, men fører også til dårligere beslutningsprosesser i
Norge.
Situasjonen i Ukraina
har endret EU og nordmenns oppfatning av unionen og behovet for
europeisk samarbeid. Stadig flere nordmenn får øynene opp for det fredsprosjektet
EU er. Allikevel preges den norske EU-debatten av hovedlinjene fra
den norske EU-avstemningen i 1994, dette til tross for at EU har
gjennomgått flere institusjonelle reformer og overtatt stadig flere
ansvarsområder på vegne av medlemslandene, inkludert forhandling
av handelsavtaler, innføring av sanksjoner mot tredjeparter og en
ambisiøs klima- og miljøpolitikk med forpliktende felles målsettinger.
Den forrige Europa-utredningen
kom i 2012. Siden den gang har EU og verden endret seg betraktelig,
ikke minst gjennom den russiske angrepskrigen i Ukraina. Ifølge
tall fra Ipsos har prosentandelen av nordmenn som er positive til
norsk EU-medlemskap, økt fra 2019 og fram til i dag. Samtidig er
det en stor del av befolkningen som er usikre i sitt EU-standpunkt.
For denne gruppen er et oppdatert faktagrunnlag om hva et norsk
EU-medlemskap vil innebære, viktig for å sette seg inn i saken.
Et regjeringsoppnevnt
faglig utvalg vil kunne levere en utredning som nyanserer både fordeler
og ulemper ved mulig norsk EU-medlemskap. En utredning vil gi et felles
norsk faktagrunnlag for en EU-debatt som flere partigrupper på Stortinget
har anerkjent at kommer. En utredning er første steg i en politisk
prosess som kan munne ut i en rådgivende folkeavstemning der alle
velgere vil få muligheten til å uttale seg om norsk EU-medlemskap,
også de som ikke hadde stemmerett i 1994. Uavhengig av EU-ståsted
bør alle partier representert på Stortinget ha en interesse av å
bidra til en faktabasert og opplyst debatt om hva norsk EU-medlemskap
vil kunne innebære, og hvilke handlingsrom som eksisterer for Norges
del.