Bakgrunn
Det befinner seg fremdeles norske
borgere som har tjent IS, i leirene i de kurdiskkontrollerte områdene
i Syria. Etter det som har blitt opplyst via mediene, er det bare
norske kvinner som befinner seg i leirene, og flere av disse skal
ha barn som også oppholder seg i leirene.
Det er tale om norske
borgere som frivillig reiste ned for å slutte seg til terrororganisasjonen
IS. Terrororganisasjonen tok kontroll over og opprettet et såkalt
kalifat med islamistisk styresett og regler i områder tilhørende
Irak og Syria. Dette er et av de mest brutale og barbariske regimene
verden har sett, og deres prosjekt, som er å opprette en islamsk
stat, har etterlatt seg mange uskyldige ofre.
Terrororganisasjonen
stod for død og ødeleggelse også utenfor sitt primære geografiske
operasjonsområde i Irak og Syria. I flere land ble sivile utsatt
for IS’ terroranslag, hvor eksempelvis konserter og handlegater
ble angrepet med det ene målet for øye å drepe flest mulig uskyldige
mennesker. IS’ herjinger var av et slikt omfang og med en slik brutalitet
at et nesten samlet verdenssamfunn gikk sammen i kampen om å bekjempe
terroristene.
Enkelte norske statsborgere
tok i den tiden hvor terrororganisasjonen fremdeles kontrollerte
geografiske områder i Syria og Irak, et bevisst valg om å reise
ned til det aktuelle området og slutte seg til denne organisasjonen,
en organisasjon hvis overordnede mål var å tilintetgjøre de samfunn
som ikke frivillig ville underkaste seg deres islamistiske styre,
for å oppnå sin globale ambisjon om et verdensomspennende kalifat.
Problemstillingen for Norge – i likhet med flere andre vestlige
land – er hvordan man skal forholde seg til egne statsborgere som
har tjent IS, og deres eventuelle barn, som etter at terrororganisasjonen
ble nedkjempet, nå befinner seg i interneringsleirer i Syria.
Debatten om hvorvidt
Norge skal hente disse kvinnene og deres barn til Norge, har pågått
omtrent like lenge som de har oppholdt seg i leirene. Det har også
i inneværende stortingssesjon blitt fremmet et representantforslag
om at Norge skal bistå med å hente både kvinner og barn til landet.
Det har vært en noe
varierende praksis i vestlige land for i hvor stor utstrekning man
har hentet egne borgere som befinner seg i leirene i Syria. Fra
norsk side har det også vært en varierende praksis for dette, som blant
annet har hatt den konsekvens at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering
i januar 2020.
Forslagsstillerne
vil vise til Fremskrittspartiets krystallklare linje i denne saken.
Barna som oppholder seg i leirene, bør Norge bistå med å hente ut
av leirene, men det er fullstendig utelukket å bruke statens kapasitet
og ressurser på å hente voksne kvinner som har tjent terrororganisasjonen
IS, til landet.
Forslagsstillerne
fremmer på denne bakgrunn forslag om å instruere regjeringen om
å avslå alle bistandsanmodninger om å hente voksne norske borgere fra
leirene i Syria til Norge.