Bakgrunn
I dag har kommuner
en plikt etter plan- og bygningsloven til å følge opp tiltak som
er ulovlige, uavhengig av hvor gammelt forholdet er, med mindre det
regnes for å være av «mindre betydning». Dette forslaget går ut
på å utrede muligheten for å endre plikten, men ikke adgangen, til
å følge opp ulovlige tiltak. Ved å fjerne eller tidsavgrense plikten
vil kommunene få større selvstyre. Forslaget har blitt aktualisert
i forbindelse med kommunenes strandsoneprosjekter.
Plan- og bygningsloven
har flere sanksjonsmuligheter ved ulovligheter, som pålegg om retting/stans
og overtredelsesgebyr. Det er også et straffansvar ved forsettlig
eller grovt uaktsom opptreden.
Plikten til å følge
opp alle ulovligheter kan utgjøre en urimelig stor byrde for kommunene.
I tillegg kan det oppleves som en vilkårlig og urimelig praksis
for innbyggere dersom ulovligheten er begått veldig langt tilbake
i tid eller av en tidligere eier.
Ulovlighetsoppfølging
har blitt aktualisert i mange kommuner i forbindelse med gjennomgang
av tiltak i strandsonen. Staten ga kommunene en tydelig oppfordring
om å følge opp ulovlige tiltak på begynnelsen av 2000-tallet, men
denne gjennomgangen har tatt svært lang tid og pågår fortsatt i
en del kommuner. Tiltak som ble etablert på 50-, 60-, 70- og 80-tallet,
må omsøkes etter dagens plan- og bygningslov dersom det ikke kan
dokumenteres tillatelser eller byggemeldinger. Samtidig er det slik
at arkivloven først trådte i kraft i 1999, og en del kommuner har
svært mangelfulle arkiver for eldre byggesaker. Bevisbyrden skyves
ofte over på innbyggerne, noe som kan oppleves urimelig. Enkelte
kommuner, for eksempel Sandefjord og Bjørnafjorden, har praktisert
at mindre tiltak som brygger og kaier ikke skal følges opp på grunn
av manglende dokumentasjon. Det er likevel usikkert om denne praksisen
er i tråd med dagens lovgivning, og en vurdering av en mulig oppmykning
gjennom et lovarbeid vil kunne være klargjørende for mange kommuner.
Kommunene bruker
store ressurser på ulovlighetsoppfølging, noe som rapporteres på
ulovlighetsoppfølging til KOSTRA. Tallene indikerer noe om saksomfanget,
selv om tallene ikke sier noe om hvilke tiltak det gjelder, hvor
gamle sakene er, vanskelighetsgrad eller hvor mye tid og ressurser
kommunene har brukt på sakene. For å sette dette i perspektiv har
Bergen kommune i sitt strandsoneprosjekt vurdert mulige ulovlige
tiltak på 1 400 tomter i kommunens strandsone siden 2008. Ca. 600
av disse sakene ble vurdert å være av mindre betydning, og snart
15 år etter at prosjektet ble satt i gang, gjenstår det fortsatt
ca. 180 saker som er under behandling, og ca. 200 saker som enda
ikke er påbegynt (https://www.bergen.kommune.no/politikere-utvalg/api/fil/bk360/5074614/Presentasjon-Bergen-kommune).
Regjeringen Solberg
ønsket å se på hvilke virkemidler kommunen har og hvilken plikt
som er pålagt kommunene i sakene som gjelder forhold langt tilbake
i tid. Dette arbeidet ble satt i gang, og det er viktig at sittende regjering
fullfører denne vurderingen og sender forslaget ut på høring.
Viktige momenter
i lovutredningen bør blant annet være prinsipper om likebehandling
og forutsigbarhet. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke
skal lønne seg å ta snarveier eller bryte regelverket. Utgangspunktet
må fortsatt være at ulovlige forhold bør kunne kreves rettet/revet,
og at det ikke skal være amnesti bare fordi det tar lang tid før
ulovligheter oppdages. Det er også viktig at en eventuell endring
av plikten til å forfølge ulovligheter ikke blir et insentiv for
å gjøre noe i skjul. Det er de urimelige tilfellene man må forsøke
å treffe med en eventuell lovendring.
Miljøhensyn vil også
være et viktig moment i en utredning. I en vurdering av enkeltsaker
må det avgjørende være om tiltaket gjør skade på nasjonale verdier,
som naturvern, kulturvern, jordvern eller strandsonen. Videre kan
det være relevant å vurdere hvorvidt en eventuell retting/reversering/riving
vil tilføre disse verdiene noe så lang tid etterpå. Utredningen
bør også vurdere om vurderingsgrunnlaget i ulovlighetssaker kan
være om det er av nasjonal interesse å få tiltaket tilbakeført,
fremfor dagens behandling etter plan- og bygningsloven hvor vurderingen
er om det er i strid med nasjonale interesser å gjennomføre tiltaket.
En eventuell fjerning
eller tidsbegrensning av kommunens plikt til å følge opp tiltak
i strid med plan- og bygningsloven, må skje ved en lovendring. I
første omgang må et forslag utredes før det sendes på alminnelig høring.
Det understrekes at selv om plikten til å forfølge ulovligheter
etter plan- og bygningsloven fjernes, vil det fortsatt være adgang
til å forfølge ulovlige tiltak dersom kommunen ønsker dette.
En lovendring vil bidra til å
øke det lokale selvstyret. Selv om det vil kunne være ulik praksis
fra kommune til kommune, vil dette være i tråd med prinsippet om
at avgjørelser skal tas nærmest mulig folk.