Bakgrunn
Norges institusjon
for menneskerettigheter (NIM) har utredet de grunnlovsmessige sidene
ved norsk olje- og gassvirksomhet i etterkant av Høyesteretts dom
av 22. desember 2020. I brev til Olje- og energidepartementet datert
18. mars 2022 skriver NIM følgende:
«NIM mener plikten
etter Grl. § 112 til å nekte PUD av hensyn til klima og miljøet
ellers inntrer når de territorielle og eksporterte forbrenningsutslipp
som en godkjenning vil gi opphav til, ikke er forenlig med å begrense
oppvarmingen til 1,5°C. Vurderingen må skje i lys av miljørettslige
prinsipper som aktsomhet, føre var og generasjonssolidaritet. Videre
er samlede historiske utslipp med opphav fra petroleumsvirksomheten
på norsk sokkel og øvrige fremtidige utslipp som er i produksjon
eller er gitt endelig godkjenning av norske myndigheter relevante
i vurderingen.»
Videre skriver NIM:
«Oppdaterte vitenskapelige
kilder tilsier at det ikke er rom for å godkjenne ny produksjon
av olje og gass innenfor det gjenværende karbonbudsjettet for å begrense
oppvarmingen til 1,5 grader. Ut fra foreliggende kilder, er det
derfor nærliggende at plikten til å nekte PUD av hensyn til klima
og miljø har inntrådt, med mindre departementet etter føre var-prinsippet konkret
kan påvise at en PUD i det enkelte tilfellet likevel er forenelig
med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.»
Konklusjonen til
NIM er følgende:
«Etter NIMs syn er
PUD-godkjenninger som er gitt uten forutgående konsekvensutredning
av klimavirkningen av forbrenningsutslippene, i strid med Grunnloven
§ 112 annet ledd og EUs prosjektdirektiv. Gitt denne vurderingen
bør godkjennelser gitt etter 22. desember 2020 behandles på nytt,
og ytterligere PUD-søknader stilles i bero, slik at plikten til
å foreta konsekvensutredning kan ivaretas.»
Forslagsstillerne
viser til at NIM har en sentral rolle som rådgiver for Stortinget
i spørsmål knyttet til menneskerettighetene. NIM ble opprettet i
2015 ved lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og
har som oppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge
i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven, internasjonale traktater
og folkeretten for øvrig.
Rapportene fra FNs
klimapanel understreker alvoret i klimakrisen. I løpet av to og
et halvt år må verdens land ha nådd utslippstoppen, og utslippene
globalt må halveres innen 2030. Det må handles raskt dersom 1,5-gradersmålet
fortsatt skal være innen rekkevidde.
På den bakgrunnen
mener forslagsstillerne det er avgjørende at Stortinget raskt slår
fast at godkjenninger av planer for utbygging og drift av petroleumsforekomster
(PUD) gitt etter 22. desember 2020 må trekkes tilbake.
NIM skriver videre
at det ifølge oppdaterte vitenskapelige kilder ikke er rom for å
godkjenne ny produksjon av olje og gass innenfor det gjenværende
karbonbudsjettet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Forslagsstillerne
slutter seg til denne vurderingen og viser til at FNs generalsekretær
António Guterres i forbindelse med fremleggelsen av FNs klimapanels
siste rapport uttalte at
«de farlige radikale
er de som øker produksjonen av fossil energi. Å investere i fossil
energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap».
Forslagsstillerne
mener dette tilsier at Norge umiddelbart bør innføre et moratorium
på godkjenning av nye PUD-er.