Representantforslag om forsterket innsats for å bekjempe menneskehandel, vår tids slaveri
Dette dokument
- Representantforslag 235 S (2021–2022)
- Fra: Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Bakgrunn
Forslagsstillerne viser til at menneskehandel er vår tids slaveri og er en av de mest alvorligste formene for kriminalitet. Det er mennesker som utnyttes på det groveste. Det er mennesker som utnyttes som for eksempel sexslaver, i tigging eller i arbeidskriminalitet. Menneskehandel er å utnytte barn, kvinner og menn til å utføre arbeid og tjenester ved bruk av vold, trusler og andre kontrollmekanismer. Mennesker behandles som varer som kan kjøpes og selges for å settes i arbeid. I Norge er menneskehandel definert i straffeloven §§ 257 og 258.
Det er flere slaver i verden enn noen gang, og det er en kynisk og organisert kriminalitet med enorme pengestrømmer. Over tid har Kristelig Folkeparti i ulike sammenhenger fått gjennomslag for økt prioritering og økte bevilgninger for at arbeid mot menneskehandel skal forbedres i Norge. Likevel er kompetansemiljøene for små, og arbeidet er fortsatt ikke prioritert høyt nok.
Flyktninger fra Ukraina
Etter forslagsstillernes mening vil flyktningkrisen man ser etter den forferdelige og meningsløse krigen i Ukraina, føre til at mange flere sårbare kvinner og barn vil komme på flukt og står i fare for å bli utnyttet av menneskehandlere. Fra før vet man at det er organiserte kriminelle østeuropeiske miljøer som utnytter mennesker i menneskehandel i Norge. Disse miljøene må følges ekstra tett, og etter forslagsstillernes mening må innsatsen for å forhindre at sårbare mennesker utnyttes i menneskehandel forsterkes.
Sterke kompetansemiljøer
Arbeid mot vår tids slaveri er et krevende arbeid. Det er komplekse saker, og det er krevende å få kriminelle dømt for menneskehandel. Derfor er det avgjørende at politiet bygger opp sterke kompetansemiljøer i alle politidistrikt som skal dedikeres til arbeid mot menneskehandel. Det er viktig med kontinuitet og at det bygges opp fagkunnskap på feltet. Men det er etter forslagsstillernes mening også avgjørende at arbeidet blir prioritert. Det betyr at det må være tydelige føringer om økonomiske midler og krav om kompetansemiljøer.
Handlingsplan
Menneskehandel må bekjempes med mange virkemidler. I handlingsplanen mot menneskehandel fra 2016 er det mange viktige tiltak. Både informasjonskampanjer, opplæring av ansatte, styrkede kompetansemiljøer, bedre etterforskning, oppfølging av ofrene og internasjonalt samarbeid er eksempler på viktige tiltak. En oppdatert og forsterket handlingsplan mot menneskehandel vil være viktig for å sette nye mål og samtidig sikre en koordinert innsats mot menneskehandel. Derfor mener forslagsstillerne at det er på tide med en ny handlingsplan mot menneskehandel.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
-
Stortinget ber regjeringen lage en ny og forpliktende handlingsplan mot menneskehandel.
-
Stortinget ber regjeringen sikre at alle politidistrikt har dedikerte etterforskningsteam mot menneskehandel.
|
Kjell Ingolf Ropstad |
Olaug Vervik Bollestad |
Dag-Inge Ulstein |