Bakgrunn
Den siste tiden med
karantene og høyt sykefravær har avslørt hvor lavt bemannet skolene
og barnehagene er. Med for få ansatte på jobb har tilbudet til elevene
og barnehagebarna blitt redusert.
Under pandemien ble
man minnet på hvor viktig skolene er for å ivareta barn og unges
utvikling, både faglig og sosialt. Da skolene stengte eller det
var begrenset tilstedeværelse for elevene, fikk det ringvirkninger ikke
kun for opplæringen, men også for muligheten andre tjenester hadde
til å gi sin hjelp. Det ble tydelig hvordan skolen har en nøkkelfunksjon
i det forebyggende arbeidet rundt barn og unge. Pandemien rammet skjevt
og ble på mange måter et forstørrelsesglass for de eksisterende
forskjellene, også når det gjelder hvor godt det lokale støttesystemet
var. Forslagsstillerne mener at det nå haster med å styrke arbeidet
med laget rundt eleven, særlig i etterkant av pandemien hvor flere
barn og unge trenger hjelp og oppfølging.
Ansatte i skolehelsetjenesten
opplever å ha for liten tid til å ta imot elever uten timeavtale,
og de melder om at de ukentlig må avvise barn som ønsker samtale.
Det går uforsvarlig lang tid mellom samtalene, og kan gå 5–6 uker
mellom mange av barnesamtalene. Dette vanskeliggjør relasjonsbygging
og kontinuitet. Den pressede situasjonen i skolehelsetjenesten gjør
at ressursene blir brukt til oppfølging av de mest kompliserte og
krevende sakene. Det er liten tid til helsefremmende og forebyggende
oppgaver, som egentlig skal være skolehelsetjenestens primæroppgaver.
Henvendelsene til
skolehelsetjenesten har i stor grad bakgrunn i opplevd stress i
skole og fritid og generell nedstemthet. Ofte bunner dette også
i mangel på ivaretakelse av basale behov – spesielt søvnproblemer. Noen
har alvorlig angst/depresjonsproblematikk, andre trenger litt støtte
og sitter ofte med svar selv på en god måte å mestre tilværelsen
videre. Barna som har hatt mindre sosial trening på grunn av pandemien,
har forverring i sosiale utfordringer. Dette viser seg i utagerende
atferd, sosial tilbaketrekning, skolevegring, spiseforstyrrelser,
økt engstelse etc. Landsgruppen av helsesykepleiere (NSF) er bekymret
for at manglende oppfølging i barneskoleårene kan medføre skjevutvikling
og psykisk og fysisk uhelse senere i livet.
Barneombudet, Elevorganisasjonen
og Skolelederforbundet har i et brev av 14. mars bedt regjeringen
om å prioritere en satsing på laget rundt eleven i statsbudsjettet
for 2023 og om å sørge for at alle barn og unge får et godt og likeverdig
støttenettverk som sikrer at deres rettigheter blir ivaretatt. Å
styrke laget rundt eleven var også en av anbefalingene til Parr-utvalget,
som foreslo tiltak for å redusere konsekvensene av pandemien for elevenes
faglig og sosial læring. Behovet for å styrke laget er også en anbefaling
fra koordineringsgruppen for tjenester til utsatte barn og unge.
Også KS, Norsk Lektorlag, Skolens Landsforbund, Skolelederforbundet
og Utdanningsforbundet har invitert regjeringen til samarbeid om
tettere oppfølging av elevene i norsk skole med blant annet et ønske
om å styrke laget rundt eleven.
Det er for store
forskjeller i laget rundt barn og unge lokalt. Det betyr at støtten
og hjelpen de får, ikke er likeverdig. Bostedsadressen til barn
og unge har for stor betydning for hvilket tilbud de får. At flere
faller utenfor fordi de ikke blir fanget opp og får den hjelpen
de har behov for, kan ha store konsekvenser for den det gjelder og
deres familier, men det har også store samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Utfordringene som barn og unge opplever, følger ikke sektorgrensene.
For å lykkes med å etablere bedre støttenettverk rundt eleven er
det derfor avgjørende at arbeidet forankres i alle de departementene
som har ansvar for tjenester til barn og unge.
Det å lykkes med
tettere oppfølging av elevene handler i stor grad om nok ansatte,
med nok tid og rett kompetanse. Pandemien har gitt økt behov for
å styrke laget rundt elevene, og understreket behovet for å bruke andre
yrkesgruppers kompetanse inn i skole og barnehage. Kontaktlærere/lærere,
rådgivere, skolehelsetjenesten og foreldre må sammen ses som en
del av laget rundt elever og barnehagebarn, sammen med PPT og andre
relevante tjenester og aktører.