1.1.3 Vil de høye strømprisene vedvare?
Det norske kraftsystemet
er svært sårbart for svingninger i nedbør og temperatur. 2020 var
et år med mye nedbør, overfylte vannmagasiner og svært lave strømpriser.
2021 ble det motsatte. Starten av 2021 bød på rekordhøy kraftproduksjon
og kaldt vær, mens det i andre halvdel av året var mindre vind og
nedbør i Sør-Norge.
De siste månedene
har strømprisene i Sør-Norge vært svært høye. Årsaken til de høye
strømprisene er først og fremst en eksplosiv økning i gassprisene,
som rett før jul i fjor var ni ganger høyere enn normalprisene. En
av årsakene til de høye gassprisene var trolig at Russland solgte
betydelig mindre gass til Europa i spotmarkedet i andre halvår 2021
enn det de vanligvis gjør. Prisen på kull og CO2-kvoter har også økt kraftig.
Samtidig hadde Frankrike i desember hele 15 av 56 atomreaktorer
ute av drift, Tyskland faser ut kjernekraft, og Sverige har utfordringer
med overføringskapasiteten internt og til nabolandene, herunder
Norge. Selv om prisene har vært ekstraordinært høye i Norge, har
de til dels vært betydelig lavere enn i resten av Europa, eksempelvis
har aldri avstanden mellom kraftprisen i Norge og Tyskland vært
så stor som nå. Ifølge en undersøkelse gjennomført for Energi Norge
var kraftprisen i Nord-Norge (prisområde NO4) den laveste i Europa
i 2021. Kun Finland, de baltiske landene og tre av fire prisområder
i Sverge hadde en lavere snittpris enn Sør-Norge.
Mars 2022 er foreløpig
den dyreste strømmåneden i Sør-Norge noensinne med en månedspris
på 187 øre per kilowattime i alle de tre prisområdene i Sør-Norge. Gjennomsnittlig
strømpris i Norge i 2021 endte på 61 øre/kWh. I de fem prisområdene
endte gjennomsnittsprisen på følgende: 36 øre per kWh i Nord-Norge
(NO4), 42 øre i Midt-Norge (NO3) og 76 øre i Sør-Norge (NO1, NO2
og NO5). Til sammenligning var spotprisen på kraft i 2020 gjennom
året 10 øre/kWh i snitt. De siste ti årene har den konsumprisjusterte
gjennomsnittsprisen ligget på 33 øre per kWh i snitt, med gjennomsnittsprisen
i 2020 som bunnpunkt (10 øre per kWh) og 2021 som toppunkt (61 øre
per kWt). Strømprisene
i 2021 har vært de høyeste prisene i Norge noensinne.
I januar 2022 var
spotprisen i Sør-Norge mer enn ti ganger så høy som i Midt-Norge
og nordover. Det er flere grunner til at prisforskjellen
på strøm har vært så stor i ulike deler av landet. I tillegg til
at det er lav overføringskapasitet mellom nord og sør, har en langt
bedre hydrologisk balanse (summen av magasinfylling, snømengder
i fjellet og grunnvannsnivåer sammenlignet med det historiske gjennomsnittet)
i nord gjort at utvekslingen mot utlandet har påvirket prisene mye
mer i Sør-Norge enn i Nord-Norge. Statnett
anslo, før krigen i Ukraina brøt ut, at prisforskjellene nord–sør
i Norge vil reduseres, selv om forskjellen fortsatt blir på et betydelig
nivå. Snittpris i den nordlige delen av Norge forventes å falle
gradvis ned mot 20–30 øre/kWh, mens snittprisen i sør forventes
å synke til 50–60 øre/kWh innen 2026.
I Norge er det vanlig
at de aller fleste har spotprisavtaler, og kun fire prosent av norske
strømkunder har fastprisavtaler. I nabolandene våre er bildet ganske
annerledes. I Sverige har 25 prosent av husholdningene fastpriskontrakt,
mens det i Danmark og Finland er over 50 prosent. Norske
forbrukere kunne i perioden 2011–2021 inngå kraftkontrakter i spotmarkedet
med en snittpris på 34 øre/kWh, og det inkluderer ekstremåret 2021.
For de få husholdningene (4 prosent) som ønsket å sikre seg mot
svingninger i prisene, var det mulig å inngå fastpriskontrakter
med snittpris 34,5 øre i samme periode. Risikopremien har altså
vært lav.
De høye strømprisene
vi har hatt i vinter er ikke bærekraftige for vanlige folk, små
og mellomstore bedrifter og frivilligheten. Det har derfor vært
helt riktig og nødvendig at staten har stilt opp for husholdningene,
veksthusnæringen, landbruket og frivilligheten. Det er imidlertid
mange mindre bedrifter som også har hatt store utfordringer. Forslagsstillerne
har lenge ment at også de bør få hjelp. Det gjelder særlig bedrifter
der strøm er en viktig innsatsfaktor målt mot omsetning. Fordi det
er stor forskjell på konsekvensene av de høye strømprisene for bedriftene,
mener forslagsstillerne at det burde vært innført en kommunal kompensasjonsordning
basert på objektive kriterier. Kommuner med store kraftinntekter
må forventes å stille opp på egen hånd og bør derfor holdes utenfor
ordningen.
Over tid kan høyere
strømpriser også bidra til å redusere konkurranseevnen i norsk industri.
Industrien har gjerne lange kraftkontrakter og merker lite til kortsiktige
svingninger. Vedvarende høye strømpriser kan imidlertid ha stor
betydning for norsk industri. Mange industribedrifter er omfattet
av CO2-kompensasjonsordningen,
noe som bidrar positivt i en tid der strømprisen i større grad reflekterer
økende CO2-priser.
Det norske kraftsystemet
har i hovedsak tjent oss godt i mange tiår, men vinterens høye strømpriser
gir grunnlag for kritisk gjennomgang av energipolitikken. Det er
samtidig viktig at det ikke gjennomføres endringer i systemet med
mindre disse er basert på grundige faglige vurderinger der konsekvensene
er godt belyst. I dag brukes prismekanismen for å optimalisere kraftproduksjonen
fra over 1 000 vannmagasin, om lag 1 600 vannkraftverk, 1 200 vindturbiner
og en rekke småkraftverk. Det er en effektiv måte å utnytte begrensede ressurser
på, noe som har tjent norske forbrukere av kraft godt i svært mange
år.
Flere partier tar
til orde for å innføre makspris eller fastpris til erstatning for
dagens prisfastsettelse. En makspris vil raskt bli en minimumspris
og vil skape flere problemer enn det løser. Over tid vil forbrukerne
risikere å betale mer for strømmen enn med dagens system. Hvis vi
innfører en makspris, vil det sette prismekanismen ut av spill,
og det blir mindre lønnsomt å produsere ny kraft. Vannkraftverkene
vil også miste incentivene til å spare på vannet om høsten for å
produsere om vinteren. I verste fall risikerer vi rasjonering. Og
i tørre år når vi må importere, må staten subsidiere kraften når
importprisen overstiger maksprisen.
Det er imidlertid
gode grunner til å videreføre et system med statlig kompensasjon
i perioder med ekstreme prisutslag i markedet. Kompensasjonsordningen
som har virket nå i vinter, skal evalueres, og det bør i den sammenheng
vurderes om dagens ordning skal videreføres på lengre sikt, eller
om det finnes bedre metoder for å avlaste husholdningene for risiko.
Det er også grunn til å forvente at flere vil inngå fastpriskontrakter på
sikt, og det bør vurderes hvordan det kan bli mer attraktivt for
både produsenter og strømselskaper å tilby langsiktige fastprisavtaler.
Energi Norge har i den sammenheng fremmet forslag om å endre grunnrentebeskatningen
slik at kraft solgt på lange kontrakter skattlegges etter faktisk
pris, og ikke spotpriser som i dag. I dag gjelder dette unntaket
fra grunnrentebeskatningen kun for industrikontrakter. Forslagsstillerne
mener forslaget om endret grunnrentebeskatning bør vurderes nærmere.
Statnett anslo tidligere
i år at kraftprisene vil falle fra dagens høye nivå, men at prisene
fremover blir høyere enn snittet de siste årene. Dette
skyldes at CO2-prisen er ventet
fortsatt å øke og dermed bidrar til å holde kraftprisen på et høyere
nivå enn tidligere. NVE varsler på sin side høye strømpriser ut
året. Krigen i Ukraina endrer forutsetningene for
disse anslagene betydelig. I krigens første fase har gassprisene
steget til de høyeste nivåene noensinne, og sanksjonsregimet gjør
at russisk olje tilbys med store rabatter. Samtidig har CO2-prisene falt betydelig fra
rekordnivåene ved årsskiftet. Dette kan imidlertid endre seg raskt.
Det er likevel grunn til å tro at krigen i Ukraina i en periode
kan føre til knapphet på energi og svært høye priser, og at dette
vil smitte over på det nordiske markedet.
De høye strømprisene
kan ses på som en perfekt storm. Samtidig er det flere av årsakene
som kan vedvare over tid, herunder høye gasspriser og høye CO2-priser. Norsk energipolitikk
må bli mer robust overfor svingninger i energisituasjonen internasjonalt,
noe man må forvente i en overgangsfase når verden i henhold til
FNs klimatoppmøte COP26 skal gå fra bruk av 80 prosent fossile energikilder
til å bli et netto lavutslippssamfunn innen 2050. Dette understreker
igjen betydningen av at Norge må bygge ut mer kraftproduksjon hjemme.
Investeringer i nett
vil også ha betydning for prisdifferansene mellom prisområdene i
Norge. Det er avgjørende for god utnyttelse av kraftressursene og
forsyningssikkerheten i de ulike prisområdene at det er tilstrekkelig
kapasitet i overføringsnettene mellom områdene. Nettpolitikken må
også ta hensyn til industriens konkurransekraft mot utlandet.